– Nå trenger vi tiltak

ETNE: – Jeg er redd vi ser en jevnt fallende tendens i antall laks som kommer tilbake til elva for å gyte. Det er trist, for det er en kjemperessurs for lokalsamfunnet å ha en oppegående laksebestand. Det sier Vidar Børretzen som er formann i Etne Elveeigarlag.

LES OGSÅ: VURDERER Å STENGE ELVA

– Bildet blir enda dystrere når vi ser på ungfisktellingen i fjor. Den var veldig svak, og det er den generasjonen vi skal fiske på neste år, sier han.

Det har vært et stabilt uttak av laks i Etne de 20 årene som Børretzen har vært formann i elveeierlaget, og bestanden har blitt nøye overvåket.

– Det er urovekkende det som skjer nå, og det provoserer meg veldig at oppdrettsnæringen ikke er villig til å ta større ansvar, sier Børretzen. I gårsdagens avis sa Tarald Sivertsen i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening at det er altfor enkelt å skylde på oppdrettsanleggene.

Bortforklaringer

– Oppdrettsnæringen forsøker å bortforklare det hele med komplekse årsakssammenhenger, uten å ha noe konkret å komme med. Problemet ligger i rømt oppdrettsfisk og lakselus, mener Børretzen bestemt.

Rømt oppdrettslaks fører til innblanding og degenerering av villaksen.

– Og lakselusa står som en vegg ute i fjorden her, hvor smolten skal forbi når den skal ut i havet. Det er der det største problemet ligger, mener Børretzen.

Etnevassdraget er for øvrig det eneste vernede vassdraget i Hordaland.

– Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å ta vare på den atlantiske villaksen. Vi må kunne kreve av politikere og myndigheter at de på denne bakgrunn stiller krav til oppdretterne. Vi kan ikke sitte rolige og se på dette, sier en provosert fiskeentusiast som får medhold av formann i Etne Jeger- og Fiskerforening, Jan Vinje.

Årlige tellinger

– Problemet ligger ikke i elva, men i fjordbassenget. Det er et faktum at det er mest lus der det er oppdrettsanlegg, og dette blir en for stor belastning på smålaksen, sier Jan Vinje. Han forteller at fiskerforeningen har årlige tellinger der alle resultater viser at elva produserer det den skal i forhold til hva den er i stand til.

– Det indikerer at forholdene i elva er gode og stabile, sier han. Det gjør ikke forholdene bedre at det er avdekket resistente lus.

– Vi er bekymret og litt undrende til det hele. Hva er det som skjer med elva vår? spør Vinje som mener at dette er som Davids kamp mot Goliat.

– Vi slåss mot den nest største næringen i Norge, så det er ikke lett. Næringen produserer rundt 300 millioner laks, mens det er mellom en halv og én million villaks som går inn i fjordene våre. Dette forholdet sier mye om hvor problemet ligger, påpeker Jan Vinje som selv er ivrig fisker, men i år har han ikke fått en eneste en.

– Det som må til er å utfordre oppdrettsnæringen til å innrømme et medansvar, slik at vi kan gjenskape den verdien som er gått tapt. Vi har hatt konferanser og utredninger om hva som kan gjøres. Nå trenger vi tiltak, sier Børretzen.

Merkevare

For Etne kommune og de nærliggende områdene er villaksen en stor ressurs, ikke minst i turistsammenheng. Det er mange som kommer til Etne nettopp for å fiske laks. Det er nærmest en merkevare for distriktet som nå står i fare for å forsvinne, noe ordfører Sigve Sørheim i Etne kommune ser betydningen av.

– Sammen med fiskerforeningen skal vi sette ned en komité som skal jobbe med denne problematikken. Det er også viktig å få sentrale myndigheter med Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet på banen, sier Sørheim.

Kommunen er opptatt av problemstillingen og at det fortsatt skal være et drivverdig fiske i elva.

– Dette har veldig stor betydning for oss. Ringvirkningene er store og gir gode inntekter, påpeker Sigve Sørheim.