Forbruksveksten som uroer

Finansminister Sigbjørn Johnsen har siden han tiltrådte, vi er fristet til å si som ryddegutt etter Kristin Halvorsen, manet til moderasjon. Han er bekymret for vårens lønnsoppgjør, for rentenivået og konkurransekraften til norske eksportbedrifter. Selv om Norge er det land i verden som har sluppet lettest unna finanskrisen, er det på langt nær noen skyfri økonomisk himmel over oss.

Johnsen er ikke den eneste som er bekymret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem holdt styringsrenten uendret på rentemøtet forrige uke. Etter en totalvurdering mente han og hovedstyret at det var mest riktig – eller snarere minst galt.



Bekymringen Gjedrem kjenner på er at det er gode grunner til å øke renten, dersom man ser på den norske økonomien isolert. Ola og Kari tviholder slett ikke på lommeboken lenger, forbruket øker og mye av kjøpefesten er lånefinansiert. Boligprisene har tatt av, og har passert forrige toppnivå fra sommeren 2007.

Men Gjedrem kan ikke bare se på den innenlandske økonomien, han har også eksportindustrien og arbeidsplassene der å tenke på. Situasjonen tilsier at det siste denne sektoren trenger er et høyere norsk rentenivå med etterfølgende økning i en allerede høy kronekurs.



Derfor våger ikke Gjedrem å øke renten. Landene vi selger til og konkurrerer med har ekstremt lave rentenivåer for å stimulere sine økonomier som er i langt tøffere farvann enn vår egen. Så derfor må han nøye seg med å advare oss mot overdrevne låneopptak basert på troen på at boligprisene vil øke til evig tid.

Ja, hans advarsler mot at boblen kan sprekke har vært et fast og vektlagt moment i alle hans offentlige opptredener. Belåningsgraden er i ferd med å bli urovekkende høy, advarer han.



Politikerne våger på sin side ikke å ta det grepet som Gjedrem ber dem om, nemlig å gjøre det mindre lønnsomt å binde formue til bolig, og slutte å betale folks boligrenter over skatteseddelen.

Finansministeren vil imidlertid hjelpe på andre områder. Selv lover han å stramme inn den offentlige pengebruken. Etter vår mening skulle det vært gjort allerede i årets stats- budsjett, men Johnsen «arvet» et budsjett fra Kristin Halvorsen som åpenbart har vært med på å presse renten opp.



Vi er ikke i tvil om at Johnsen vil gjøre som han sier. Men mindre statlig pengebruk alene er ikke nok. Det er derfor finansministeren har hentet fram vokabularet fra 90-årene, der «solidaritetsalternativet» var ett av heders- ordene.

Det betyr at partene i arbeidslivet også bidrar gjennom moderate lønnsoppgjør for å holde på konkurransekraft og arbeidsplasser. Det er å håpe at Johnsen lykkes like godt nå som den gang.

Publisert mandag 08. februar 2010 kl. 13:51.
Sist oppdatert mandag 08. februar 2010 kl. 14:01.