Lav takhøyde hos rådmannen

Rådmannen i Sauda Nils Moldøen liker ikke at ansatte i kommunen ytrer seg kritisk om politiske avgjørelser. Nå krever han nærmest uinnskrenket lojalitet. Kommunens øverste administrative leder bruker personalreglementet, i den grad det omfatter slike forhold, til å undertrykke misnøye og kneble ansatte som tar opp kritikkverdige forhold.
Det kan umulig tjene verken lokaldemokratiet eller innbyggerne i Sauda, og vi har vondt for å tro at det politiske miljøet i Sauda synes rådmannens bruk av munnkurv er greit.
I forrige uke uttalte tre avdelingsingeniører og teknisk sjef i Sauda seg kritisk til planarbeidet i forbindelse med hyttebygging i Svandalen. De kritiserte også formannskapet for å imøtekomme alle dispensasjonssøknadene som kom inn.
Dette faller altså rådmannen tungt for brystet, og fra nå av kan ansatte bare uttale seg i skrytende eller rosende vendinger om Sauda kommune. Alt som smaker av kritikk eller kan defineres som kontroversielt, skal gå gjennom rådmannen.
Det er ikke mer enn et godt år siden Stortinget vedtok en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfriheten. En av de som ytret seg i den forbindelse var daværende medlem av Stortingets justiskomite, Knut Storberget, i dag landets justisminister:
«Den frimodige ytring bør få bedre kår. Vi må styrke deltakelsen i det offentlige ordskiftet. Demokratiet avhenger av en aktiv demokratisk debatt», skrev Storberget blant annet i et innlegg i denne avis.
En kartlegging som Norsk Redaktørforening foretok i 2003 blant landets kommuner og fylker, viste at en god del kommuner fortsatt søkte å legge lokk på ansattes ytringsfrihet.
Undersøkelsen viste også utbredt redsel for represalier og personalreglement i enkelte kommuner som oste av kontroll og styring.
Heldigvis har mange kommuner siden den gang modernisert sitt uttalereglement. En av dem er Haugesund, som har vedtatt en ny informasjonsstrategi der ytringsfrihet legges til grunn som et bærende prinsipp.
Rådmannen i Karmøy har uttalt at Karmøy er en åpen kommune og har fått politisk støtte for det. Også en rekke andre kommuner ser verdien av maksimal åpenhet i forvaltningen og i forlengelsen av det: Kommunalt ansattes ytringsfrihet.
Det rådmannen i Sauda gjør, er å sile informasjon til innbyggerne på en måte som svekker den offentlige debatt og reduserer interessen for lokaldemokratiet. Selv ikke etatsledere skal ha anledning til å uttale seg på vegne av kommunen. Signalene til ansatte bidrar til å spre frykt for å ytre seg i det offentlige rom.
Sivilombudsmannen uttalte nylig at «offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening. Eventuelle begrensninger i ytringsfriheten må ha tungtveiende grunner». Sauda-rådmannen bør tenke seg om en gang til.

Publisert tirsdag 22. november 2005 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 22. november 2005 kl. 00:00.