Flanellografen lever fortsatt

KARMØY: – Langt ifra, svarer Elisabeth Fauskanger (39) entusiastisk.

Hun er søndagsskolekonsulent i Karmsund-Sunnhordland søndagsskulekrins og har jevnlig kontakt med rundt 90 søndagsskoler og barnegrupper i hele regionen.

Søndagsskolelærer Odd Johan Olsen (69), med over 40 års erfaring i å formidle bibelfortellinger til små barn, er veldig enig. Og ifølge Fauskanger skyldes dette ikke bare at Olsen er en av søndagsskole-veteranene på Haugalandet.

– Faktisk har jeg kontakt med flere ganske unge ledere som er blant de ivrigste flanellografbrukerne, forteller hun.

Fauskanger har også en forklaring på hvorfor et hjelpemiddel som kom til Norge i 1930-årene fortsatt fenger dagens smårollinger.

Holder oppmerksomheten

– Dagens barn er vant med å se på TV- og PC-skjermer hele dagen. Der opplever de bilder som flimrer forbi i stort tempo. Mange klarer ikke å konsentrere seg om det de ser. Derfor liker de å se på bilder som står stille og kan betraktes i ro og mak, tror Fauskanger.

Hun forteller også at flanellografen har utviklet seg mye, fra enkle strektegninger som brukerne måtte fargelegge selv, til dagens bilder som på avstand gir en tredimensjonal effekt. Og de har bilder i klare, sterke farger.

– Omtrent som Lego, kommenterer Fauskanger.

Det materiellet som brukes mest i norske søndagsskoler i dag er utviklet i USA, men tilpasset norske forhold. Det er ett av flere alternative visuelle hjelpemidler som blir anbefalt til Norsk Søndagsskoleforbunds undervisningsplan «Sprell levende».

Det moderne flanellografmateriellet inneholder bilder både til å bygge opp bibelfortellinger og historier med moderne mennesker og deres dagligliv. De er laget slik at de samme figurene kan brukes til en lang rekke ulike fortellinger.

– Problemet med bilder fra dagliglivet er at de så fort går ut på dato. Moter og modeller skifter fort, konstaterer søndagsskolekonsulenten.

Barna får delta

Odd Johan Olsen demonstrerer bruken av flanellograf på Visnes bedehus, der han siden 1970 har delt Bibelens mange historier med et vekslende antall barn. Han velger teksten fra forrige søndagsskolesamling. Den handlet om Kristi himmelfartsdagens innhold, da Jesus ble tatt opp igjen til himmelen.

– En av fordelene med flanellograf er at vi bygger opp fortellingen gradvis. Lager landskap og omgivelser først og lar de enkelte personene dukke opp etter hvert. Her kan også barna selv få være med og plassere bildene på filttavla, forteller Olsen.

Selv uten et eneste barn i salen lar han seg engasjere. Forteller med samme glød som han har gjort til generasjoner av unge visnesbuer. For noen av barna som han møter på butikken, er han fortsatt «mannen som bor på bedehuset».

Kan mindre enn før

Fauskanger er opptatt av å understreke at søndagsskolen har et omfattende «pensum».

– Det handler ikke bare om Sakkeus i treet eller Peter som gikk på vannet, sier hun.

På den annen side opplever hun at barn flest har mindre kjennskap til selv de mest kjente bibelfortellingene nå enn før. Hun tror mye av dette skyldes at disse fortellingene ikke lenger blir formidlet gjennom skolen.

– Derimot er trosopplæringen i Den norske kirke under sterk oppbygging. Vi er spent på å se effekten av dette, sier Fauskanger, som opplever trosopplæringen som samarbeidspartner og supplement, ikke på noen måte som konkurrent.