Huleboer i 30 år

ODDA: Verten ønsker velkommen, fyrer opp i vedovnen og byr på kaffe. Men der slutter likheten med de fleste hjemme-hos-reportasjer. Ettersom det er vanskelig å få tak i Nøkling, har Haugesunds Avis fått bruke intervjuet Trude Blåsmo laget med Nøkling foran filmopptakene.

Hjemmet til Sverre Nøkling (58) er et par kvadrat i en frostfri steinhule på Haukelifjell.

Her er jordgulv og steintak, en sliten feltseng og tynne soveposer. Hans krypinn har naturen laget under en svær steinheller dekket med et tykt teppe av isolerende snø.

- Det er ikke jeg som har valgt fjellet, fjellet har valgt meg. Jeg er bergtatt, sier en av landets få huleboere gjennom et brus av buskete skjegg. For ham er ikke friluftsliv noe han gjør på fritiden, det er selve livet.

Nå skal historien om det unike hverdagslivet hans vises på kino. Bak filmen står den prisbelønte dokumentaristen Fritdjof Kjæreng. Filmregissøren er med til Haukeli, der han har gått i fotsporene til hulemannen i ti år.

LES ANMELDELSEN HER.

Favoritthula

Sverre har nettopp vist vei fra møtestedet ved Haukelitunnelen. Vi har gått jevnt og trutt gjennom kuling som lekte med løssnøen og ti minusgrader som rev i naseborene. Sverre har trasket på et umake par ski noen kilometer, ikke langt fra kvistet løype og DNTs mest besøkte hytte Haukeliseter.

- Her er det, har Sverre endelig sagt. Jeg ville umulig ha funnet den diskré inngangen uten ham. Med stivfrosne fingre har vi krabbet ned i den råkalde hula hans, favoritten blant flere krypinn på høyfjellet.

Frivillig uteligger

- Hvordan holder du varmen?

- Det er om å gjøre ikke å bli våt, det er farlig. Ellers er tingen å kle seg godt, lag på lag, sier Sverre og viser til hodeplagget; en tykk turban av tre lag luer.

Han tar av seg skiskoene og skreller av sokkene. De bare tærne får varme seg foran ovnen, som han dro opp til hula på et akebrett for noen vintre siden. Et rør leder røyken ut fra ovnen og ut av huleåpningen. 

- Hva spiser du?

- Jeg spiser alt mulig - brød, frukt, pannekaker, kjeks. Når jeg er tom for mat, tar jeg bussen ned til bygda. Der finner jeg matvarer som har gått ut på dato i containerne utenfor butikken, forklarer Sverre. Han bruker lite penger.

Solarium

Selv om uføretrygden han får fordi han ikke klarte å tilpasse seg A4-livet med forpliktelser og faste rutiner hadde holdt til en tykkere sovepose. Men hvorfor skal han det? undrer Sverre.

Han kan jo bare trekke to tynne poser utenpå hverandre. Luksusen hulemannen unner seg er å varme kroppen i solarium nede i bygda en gang i blant. Og når kulda er på det verste, flyr han gjerne til Sydenfor å bo i huler på sørligere breddegrader. Ellers finner han det meste han trenger i bruktbutikker og containere.

Publisert fredag 12. mars 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 11. mars 2010 kl. 22:14.