Hywind får medvind

PORI, FINLAND: Det hamres, bøyes og sveises på enorme stålplater inne i hallene til et 800 mann stort verft ved den finske industribyen Pori, 45 minutters flyttur nordvest fra Helsingfors.

Stålplatene formes til en gigantisk sylinder, som sakte, men sikkert blir til understellet til verdens første flytende fullskala havvindmølle, Hywind.

Det StatoilHydro-eide prosjektet settes i testdrift ti kilometer vest for Sør-Karmøy høsten 2009.

SE FLERE BILDER FRA VERFTET I FINLAND

Storindustri

Det er mindre enn ett år siden Hywind-teamet, som Sjur Bratland leder, fikk gjennomslag for det unike prosjektet i styrerommet til StatoilHydro. Og Bratland har en nesten andektig mine i ansiktet når han nå endelig kan gå inn i understellet til vindturbinen.

Lyssatt av hvite arbeidslamper ser stålkonstruksjonen da også ut som en industriell katedral.

Og ifølge Bratland er det viktig å omtale Hywind som nettopp industri. Storindustri.

– Dette kan på ingen måte sammenlignes med landmannens mølle, understreker han.

Hywind blir riktignok en enslig havvindmølle med en turbin på 2,3 megawatt i første omgang. Men et fullt utbygd anlegg vil være noe helt annet. Brattland peker på det nylig utbygde gassfeltet Ormen Lange utenfor Møre. Det skal levere anslagsvis 125 TWh årlig i 20 år framover.

– En vindmøllepark til havs, på eksempelvis 70x70 kilometer med over 200 turbiner på 5 megawatt vil kunne produsere like mye energi som Ormen Lange. Vi snakker om en ny æra innen vindkraft, sier Bratland som også arbeidet med et annet prosjekt som var først i sitt slag, hydrogenprosjektet på Utsira.

I innseilingen til Karmøy vil det trolig aldri komme mer enn den ene Hywindmøllen med en turbin på 2,3 megawatt. En stor vindpark i dette området vil møte for mange arealkonflikter. Og det er her kimen til suksess kan ligge for Hywind.

LES OGSÅ: - VIL BLI RIMELIGERE

Til havs

Flytende offshoreturbiner vil kunne være ute av synsfeltet for folk flest. Og de kan enkelt legges til havområder hvor de reduserer konflikten med fiskeri eller shippingnæringen.

– Hywind er ett av flere prosjekter som StatoilHydro er involvert i når det kommer til fornybar energi. Det er ikke gitt at dette blir vinneren til slutt, men jeg er stolt av å jobbe i et selskap som både har mulighet til, og som tar ansvaret det er å utvikle et helt nytt industrielt konsept. Husk at de forsiktige notatene om Hywind ble gjort for over ti år siden. Det er få selskap som har økonomisk bæreevne, utholdenhet og mot til å kunne ta på seg et så utfordrende og langsiktig prosjekt, mener Bratland.

– Hva skal til for at Hywind blir en vinner?

– Først og fremst må vi avdekke hvilke teknologiske gap vi står overfor og jobbe målrettet for å dekke inn disse. Det handler først og fremst om et bedre adkomstsystem, en båt som kan komme inntil vindmøllene i større bølgehøyde enn i dag, hvor begrensningen vil være en signifikant bølgehøyde på én meter. Den bør være på minst to meter. Videre må vi ha en bedre driftsregularitet Blant annet innebærer det fjernstyringssystem som gjør at vi slipper å reise ut til turbinen så ofte, sier han.

Alene?

Det er heller ikke gitt at Hywind skal utvikles av StatoilHydro alene.

– Selskapet ønsker å være en energileverandør, en eier av vindparker. Selve teknologien kan like gjerne, og kanskje med fordel, utvikles videre hos leverandører som for eksempel Technip eller Siemens, sier Bratland.

Siemens er leverandør av turbinen som skal på toppen av understellet som Technip leverer til Hywind-piloten. Technip har også ansvaret for selve monteringen som vil foregå i Åmøyfjorden ved Stavanger i juni, før den taues på feltet ved Karmøy av et Solstad Offshore-skip i etterkant. Nexans har levert kabelen på 15 megawatt som går fra turbinen og inn til Karmøy hvor Haugaland Kraft har bygget en transformatorkiosk. Denne sørger for at energien kommer inn på strømnettet. Skude Verft er utpekt som driftsbase for Hywind.

Publisert lørdag 14. februar 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert lørdag 14. februar 2009 kl. 10:05.