Maung Maung Myint som nå bor i Haugesund, reagerer på at partifelle og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er satt i husarrest i 18 nye måneder i Burma. Her med sønnen Thurein Myint.
Partifelle i husarrest
– Militærjuntaen i Burma vil hindre fredsprisvinner Aung San Suu Kyi innflytelse på valget neste år, sier Maung Maung Myint.
Aktivist med bilde av fredprisvinner og leder av National League for Democracy, Aung San Suu Kyi.
HAUGESUND: Eksilburmeseren Maung Maung Myint tror dette er den egentlige årsaken til at demokratiforkjemper og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er satt i 18 måneders husarrest.
Myint er medlem av samme parti som Suu Kyi, National League for Democracy. Myint reiste fra Burma i 1989, hovedsakelig fordi han var motstander av militærjuntaen som tok over makten i Burma i 1962. I flere år har han og familien bodd i Haugesund.
Nå reagerer Myint på at militærstyret sperrer Suu Kyi inne i 18 nye måneder.
– De vil ikke at hun skal ha mulighet til å uttale seg om valget. Hun har en enorm innflytelse og de vil sperre henne inn for å ha kontrollen, forteller Myint.
Stille protest
I 1990 åpnet juntaen for frie valg i Burma. Suu Kyi og National League for Democracy vant valget klart, men militærstyret anerkjente ikke valget. Hun fikk velge mellom å bli satt i husarrest, eller å forlate landet. I år ble hun tiltalt for å ha brutt vilkårene for sin husarrest da hun angivelig skal ha tillatt en amerikaner å svømme over til huset hennes.
– Jeg har snakket med folk i landet, og de liker det ikke. Det er høyrisikabelt å demonstrere. Juntaen er ikke redde for å drepe – ikke munker en gang, sier Myint og legger til at det ikke finnes noen frihet i Burma.
Hemmet FN
Arrestasjonen av Suu Kyi viser også hvor liten innvirkning det internasjonale samfunn har på det lukkede landet. FNs generalsekretær Ban Ki-moon og vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre har fordømt dommen. FNs sikkerhetsråd skulle granske situasjonen, men få tror det vil lede til noe så lenge Russland og Kina har vetorett.
– Det er ikke bra å isolere hele Burma. Landet har gått fra å være velstående etter frigjøringen fra Storbritannia, til nå å være blant de fattigste landene i verden. Sanksjonene mot Burma bør rettes mot militærjuntaen, ikke folket. Saken er veldig vanskelig og det er lite utvikling, sier han.
