Pendler til barnehagen
Johannes Svendsen (snart 6) reiser fra Feøy til Røvær via Haugesund for å gå i barnehagen. Helt alene.
4 Tidsfordriv: Johannes får tida til å gå ved å tegne på spillmaskinen sin.
5 Trofast passasjer: Alle pendlere har reisekort. Også de på snart seks.
6 Fast plass: Johannes liker seg langt framme i båten. Noen ganger får han lov til å komme opp i styrehuset.
7 Snømann: Akebakken på Føynå er større enn dem som er på Røvær, sier Johannes.
8 Slitsomt: Livet som pendler er travelt. Johannes sovner ofte på veien hjem til Feøy.
1 hovedbilde: Jeg reiser alene: Johannes Svendsen blir seks år i mars, men er allerede en dreven båtpassasjer. Tre dager i uka reiser han tur/retur Feøy - Røvær for å gå i barnehagen.
2 a2sakbilde: God tur vennen: Mamma Marianne Kvilhaug Svendsen tar farvel med barnehagegutten på kaien på Feøy.
FEØY: Med skipssekk over skuldera og akebrettet på slep går han om bord i "M/S Røværfjord". Det er torsdag morgen og Johannes Svendsen er på vei til barnehagen.
Tre dager i uka setter fem-åringen seg på båten hjemme på Feøy og reiser til Haugesund. Der ligger de til kai i en halv time, før ferden går videre til reisens mål Røvær og barnehagen der. Etter endt dag drar han tilbake til Feøy.
Til sammen tar turen to og en halv time. Like lenge som han får være i barnehagen.
Det er jo litt travelt, men det går greit, sier Johannes.
Bra med lekekamerater
Han har satt seg godt til rette på den faste plassen framme i båten. Reisekortet er vist til billettøren og pennen fyker over skjermen på den trofaste følgesvennen spillmaskinen Nin- tendo DS.
Det er kjekt å gå i barne- hagen. Jeg liker å leke.
Hva leker du med?
Med andre folk.
Å finne lekekompiser på dagtid er nemlig en utfordring på Feøy.
Jeg har flere som jeg pleier å være med. Ann Helen, Marit, Nils og Iris heter de. Men de går på skolen, så da kan jeg gå i barnehagen imens, konkluder-er Johannes.
Han begynte i barnehagen i januar, men blir skolegutt til høsten.
Liker bølger
Noen ganger får han følge av kjentsfolk på båten, men å reise alene har også sine fordeler.
Da slipper jeg å sitte sammen med noen. Men han ene som jobber her er broren til farmoren min. Hvis han er på jobb får jeg noen ganger komme opp i styrehuset. Det er gøy.
At det bølger litt utpå havet, ser han også lyst på.
Egentlig liker jeg bare når det er bølger. Og vet du, jeg har faktisk min egen båt også. Den er rød og liten og heter "Kjapp", forteller han og tegner videre på DS-skjermen.
Duplo og delte hjerter
En båt, ei mus og et hus seinere nærmer båten seg Røvær. Johannes peker og forklarer:
Farmora mi kommer fra Røvær.
Røvær er større enn Føynå.
Byen er enda større, det er litt urettferdig.
Det er flere kaier her, men først skal vi under ei bro.
Jeg tror du må ta på deg jakka di nå.
Så er vi framme. I fullt firsprang kommer Johannes seg opp bakken mot barnehagen som ligger i underetasjen på bedehuset.
Der venter sju sjarmtroll og uendelige mengder Duplo. Johannes bygger et transporttog og etterpå samles gjengen rundt bordet for å pynte hjerterammene de har laget til valentinsdagen.
Jeg skal gi det til mamma, sier Johannes først. Glitrende stjerner og fargerike hjerter trykkes ned i limen.
Pappaen min liker ikke sånne ting som dette, sier han så.
Dessuten, hvis jeg skulle gitt det til ham måtte jeg ha ventet lenge. Han er nemlig ute på båten.
Konklusjonen blir at for- eldrene kan dele hjertet, og akebakken blir neste stopp.
Hardt liv
Klokka har blitt to og barne- hagedagen er over. Johannes kommer direkte fra akebakken til kaien.
Nå skal jeg hjem. Først skal jeg renne en tur i akebakken. Så skal jeg se på Disney Channel, sier han og dumper ned i setet.
Lua sklir lenger og lenger ned i øynene, og før båten kommer til Haugesund sover han søtt.
Ofte må mammaen om bord for å vekke. Det tar på å være barnehagependler.