VÅTT ER GODT FOR LOMMEBOKA: Den våte sommeren, og ditto fuktige prognoser for høsten, bidrar til å holde strømprisen i noenlunde sjakk. ARKIVFOTO: alf-robert sommerbakk
Prissjokket druknet
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Den våte sommeren gjør at du sannsynligvis unngår prissjokk på strøm.
HAUGESUND: Fyllingsgraden i vannmagasinene var i vår lavere enn i forkant av strømkrisen som oppsto senhøsten 2002. Årsaken til nedttappingen var den kalde og nedbørsfattige vinteren.
Men i sommer har fyllingsgraden i norske magasiner sakte, men sikkert tatt seg opp i takt med betydelige nedbørsmengder.
Ved utgangen av uke 33 var fyllingsgraden i norske magasin 66 prosent, en økning på 0,7 prosent fra uken før. Det er likevel forholdsvis lav. Gjennomsnittlig fyllingsgrad på samme tidspunkt i årene 1990–2007 var på 84,2 prosent, ifølge NVE.
– Det skal mye vann til for å fylle opp magasinene. Men det har vært bra med nedbør i sommer, og får vi en høst med normal nedbørsmengde, er det ingen grunn til at vi skal få en kraftig økning av kraftprisen, sier markedssjef Gunn Margareth Lassesen i Haugaland Kraft.
300 kroner mer
Haugaland Kraft kjøper analysetjenester for kraftmarkedet fra profesjonelle analyseselskap. Ut ifra dagens prognoser er det ingenting som tyder på at vi vil få ekstremt høye priser til vinteren. Det er gode nyheter for strømkundene.
– Utover høsten og fram til vinteren tar til for alvor, antar vi at gjennomsnittsprisen ut til kunde vil ligge på om lag 47 øre per kilowattime for produktet Felleskraft, som er det de fleste av våre kunder har valgt, sier hun.
Det er likevel 10–20 øre mer enn i samme periode i fjor.
For en husholdning med normalforbruk på 20.0000 kilowatt timer i året betyr det at man denne høsten bør sette av cirka 300 kroner mer i måneden til strømregningen sammenlignet samme periode i fjor.
Naturligvis forutsatt at man har noenlunde likt forbruk som året før.
– Kan snu fort
Samtidig tar Lassesen forbehold om at ting kan snu fort.
– Bare to uker før prisene steg kraftig på senhøsten i fjor, uttalte NVE at de ikke så noen underliggende fare for kraftig prishopp, påpeker hun.
I fjor høst var prisen for Felleskraft fra Haugaland Kraft cirka 27 øre i slutten av september, men steg til over 40 øre i november. Høyest pris de siste tolv månedene var det i mars da gjennomsnittsprisen var over 67 øre per kilowatt time.
I tillegg til kraften som du kjøper fra den leverandøren du selv har valgt, kommer den monopolbaserte og NVE-godkjente nettleien. Den varierer noe fra nettleverandør til nettleverandør. For kunder hos Haugaland Kraft er nettleien cirka 37, 8 øre per kilowatt- time, inkludert statlig forbruksavgift og moms. I tillegg kommer et såkalt fastledd på 1.625 kroner i året.
