Retrett om tjenestepensjon

Regjeringen ville ha en tjenestepensjon for offentlige ansatte som bygget opp under den såkalte "arbeidslinja" som Ap lanserte i Gro-epoken. Den går ut på at all økonomisk politikk skal utformes slik at det lønner seg å arbeide. Det er umulig å være uenig i et sånt prinsipp, men det kan være vanskelige å leve opp til det.

Det maktet ikke arbeidsminister Dag Terje Andersen da lønnsoppgjøret i offentlig sektor strammet seg til om tjenestepensjoner.

Statsråden har forlatt den såkalte påslagsmodellen som regjeringen ville ha. Den ville gitt en pensjonsordning med innebygget "gulrot" for offentlig ansatte til å stå lenger i arbeid. Jo flere år man sto i stillingen, jo høyere pensjon ville man fått.

Det ville ført til at offentlig ansatte måtte jobbe anslagsvis åtte år lenger enn i dagens ordning for å få full pensjonsopptjening – og staten ville spart milliarder av kroner hvert år.

Selv om forhandlingslederne for arbeidstakerne sier at steikefaren ikke er over, har de vanskeligheter med å skjule smilene. Det forstår vi godt. De har nemlig vunnet langt mer enn en halv seier, selv om meklingen formelt bare er utsatt til onsdag i neste uke.

Det vil være bruttomodellen som ligger til grunn for framtidens pensjoner i stat og kommuner. Det kan nok komme justeringer, men prinsippet er slått fast ved statsrådens inn- gripen.

Offentlig ansatte vil beholde sin meget lukrative pensjonsordning som gir dem full opptjening etter 30 år i arbeidslivet, og rett til å gå av med 66 prosent av sluttlønnen ved fylte 65 år.

I tillegg regner vi med at arbeidstakernes krav om å beholde dagens AFP-ordning, som gjør det mulig å gå av når man er 62 år og få full pensjonsutbetaling ved fylte 65, vil bli oppfylt. Det samme vil gjelde særaldersgrensene for grupper som blant andre politifolk og ansatte i Forsvaret.

Nå skal arbeidsminister Andersen, som i praksis har overtatt som meklingsmann i pensjonsspørsmålet, sammen med partene bruke uken til å bli enige om hovedlinjene. Og, vil vi tro, Andersen og hans departementale byråkrater må regne på hva enigheten vil koste. Først da gjenopptas meklingen i regi av Riksmeklingsmannen.

At man ikke finner en løsning etter det som nå har skjedd, anser vi som bortimot utenkelig. Det blir ikke streik i offentlig sektor. Det er selvsagt bra, det siste vi trenger i trange tider er streik. Og regjeringen vil for all del unngå det noen måneder før et valg.

Spørsmålet er hvor dyrt det hele blir til slutt. Det bekymrer oss at det i en situasjon der alle er enige om at vi trenger flere i arbeid, har ordninger som virker stikk motsatt.