Taredød truer sjøliv

HAUGESUND: – Situasjonen er dramatisk, slår forsker Frithjof Moy ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fast.

Langs kysten av Rogaland og Hordaland er det estimert at halvparten av sukkertaren er borte. Langs sørlandskysten er situasjonen enda verre. Her regnes 90 prosent av sukkertaren som forsvunnet.

– Jeg pleier å sammenligne dette med skog på land. Tenk deg at skogen plutselig begynner å dø ut og bare kratt står igjen. Da vil alt fugleliv og vilt miste sine leveområder, og også de vil dø ut etter hvert, forklarer Moy.

Følger Boknafjorden

Sukkertaren trives best i ly for åpnet hav. Den vokser mest i skjermede bukter og viker, og innover fjordene.

– Rundt Haugesund er det generelt friske og fine forhold. Det skyldes stor vanngjennomstrømning gjennom Karmsundet og rundt hele Karmøy. Innover og rundt de store øyene i Boknafjorden, som Rennesøy og Finnøy, er tilstanden verre. Der er 50 prosent av sukkertaren borte, forteller Moy.

Forskerteamet har utpekt Boknafjorden som en av seks punkter de vil besøke og sjekke regelmessig et par ganger i året for å følge med på sukkertarebestanden.

Fiskedød

Den døde sukkertaren blir erstattet av trådalger. Algene legger seg som et teppe i et nakent landskap på havbunnen.

– Mye av det som lever i havet er avhengig av en frisk og frodig tareskog, forteller Moy. Han sier at sukkertaren spiller en viktig rolle for å gi fiskeyngelen skjul.

– Det man frykter mest, er kanskje hva dette vil bety for fiskeforekomstene. Dør fisken ut, vil det få enorme konsekvenser for så vel yrkesfiskere som hobbyfiskere og fisketurister, sier Moy. Forskeren legger til at de om ett års tid vil ha god dokumentasjon på hvilke fiskearter som blir rammet av taredøden.

Forurensing

– Mye tyder på at klima spiller en rolle i taredøden, og klimaet er det jo lite vi kan gjøre med. Videre kan det virke som om den menneskeskapte forurensingen, overskudd av næringssalter, også spiller inn, sier Moy.

– Hvor kommer denne forurensingen fra?

– Det er tre store utslippskilder til næringssaltene: Overgjødsling og avrenning fra landbruket, fiskeoppdrett og kloakkrenseanlegg ved urbane strøk. Hvilken av disse som betyr mest, varierer fra sted til sted. Det er utarbeidet rapporter viser at oppdrettsnæringen er den største enkeltbidragsyteren til næringssalter, sier Moy.

Optimistisk

Forskerne håper å finne ut hva taredøden skyldes, slik at det kan settes i gang tiltak for å redde sukkertaren. Moy er optimistisk.

– Jeg tror vel at det her skal være mulig å gjøre noe, og har stor tro på at naturen kan klare å hanke seg inn igjen, sier Moy.

Klarer den ikke det, kan følgene bli svært store.

– I sin ytterste konsekvens kan dette føre til "døde" fjorder.

Publisert mandag 11. september 2006 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 11. september 2006 kl. 07:41.