(Foto: Alf-Robert Sommerbakk)

Kjøp bilde

The Cool Blues

Laidback og storveis

  • ZZ Top
  • Bluesteltet, Skånevik
  • Publikum: 6.-7.000
  • TERNINGKAST 5

Etter 40 sammenhengende år som aktivt band med lik besetning, var det aldri noen tvil om at ZZ Top ville levere varene i Skånevik fredag kveld. Spenningen handlet mer om hvordan dette legendariske bandet egentlig høres ut. For "alle" har jo hørt ZZ Top, som reinhård bluesrock for kjennere, eller som popstjerner på midten av 80-tallet da de laget morsomme musikkvideoer. Men tett på, her og nå, live i et telt på Vestlandet?

Vel, selv om ZZ Top faktisk aldri har laget en skikkelig klassiker av et album, har de genuine kvaliteter som de fikk utløp for i Skånevik. Trioen Billy Gibbons (gitar, sang), Dusty Hill (bass, sang) og trommeslager Frank Beard (uten skjegg), er en velfungerende maskin av laidback bluesrock.

ZZ Top er feinschmecker blues med stor og kunnskapsrik tyngde. De er lyden av en motorsykkel med bra hestekrefter som drar seg autoritært forbi heller saktegående privatbiler. Vi fikk presentert "the cool blues" i dyre dresser og håndsydde boots, ass. En boogie som selvfølgelig gikk rett hjem hos publikum på bluesfestivalen. Det skulle bare mangle.

Gitarist Billy Gibbons serverte sitt arsenal av slepne gitarlicks med imponerende ro. ZZ Top er kanskje det minst stressede bandet jeg har sett, og sammen med bassist og hagenisse-buddy Dusty Hill, viste de oss sine karakteristiske gimmicks underveis i den halvannen time lange konserten.

Små, synkroniserte bevegelser i takt til musikkens salige rytmer, ala Shadows, men i mindre grad og med større humoristisk effekt. Undertegnede er svak for slike små herligheter. Det viser selvtillit. Og upretensiøsitet.

ZZ Top spiller ikke ballader. De har heller ingen raskere låter enn andre, her går det framover på en helt annen måte. Sangene bygger på en konsentrert og bevegelig rytmeseksjon, og så leker og riffer Gibbons opp på der. Det er jo nødt til å fungere. En lyd helt deres egen, en lyd det er enkelt å danse til.

En cover i settet; Jimi Hendrix' "Hey Joe" er verken et originalt valg eller en låt å gjøre stort fra eller til med, men låten viser hvor ZZ Top kommer fra. Bluesen.

Hitrekken "Gimmie All Your Loving", "Sharp Dressed Man" Legs" kom etter hverandre, temperaturen i teltet steg igjen med ti grader - som om det ikke var hett nok fra før - og ZZ Top hadde overbevist. Til det fulle.

 

Les Haugesunds Avis som ePaper eller bestill papirutgaven.