Årets norske (påske)krim

BOK

"Blodskrift"

Jørgen Jæger

Damm

Kriminalroman 304 sider

Velskrevet, spennende, fartsfylt og godt komponert. Jørgens Jægers fjerde kriminalroman om lensmann Ole Vik og hans stab – "Blodskrift" – er faktisk enda bedre enn den forrige "Dødssymfoni".

Jeg tror dette blir en av årets beste norske kriminalromaner – kanskje den aller beste – selv om det er svært tidlig på året. "Blodskrift" er nemlig så spennende og av en slik kvalitet at jeg tviler på om noen norske kriminalromaner i år vil nå det samme nivå.

Jørgen Jæger har med denne – og tidligere kriminalromaner – skrevet sitt navn i "blodskrift" i norsk kriminallitteratur. Likevel slutter han ikke å overraske positivt.

Det er et herlig driv i denne kriminalromanen som starter med at vestlandsbyen Fjellberghavns populære tannlege blir skutt og drept på vei til jobb.

Herfra tar historien av. I løpet av noen få timer – ikke dager – tenner noen på lensmannsgården som brenner ned til grunnen og nok en person blir drept, før det tikker inn en bombetrussel. Hele byens sentrum skal sprenges i lufta med dynamitt. Tidsfristen er knapt en time unna!

Selv om det er sensommer i Fjellberghavn, er morderen slett ikke i feriemodus, og romanen raser av sted i et nesten avsindig tempo. Det viser seg at personene som er drept, har fått anonyme brevtrusler fra en mystisk person.

Bakgrunnen for historien er en virkelig hendelse – Jægers egen far som var tannlege, mottok slike trusler.

Måten gåten er bygd opp på er god og troverdig, utviklingen dramatisk og spennende og løsningen egentlig opplagt – når saken når sitt sluttpunkt.

Dette er en bok alle som vil noe annet – eller mer – enn å stå på ski, bør ta med seg på fjellet i påsken.