Eggens egen New York-mix

BOK

Torgrim Eggen:

"Manhattan. Historier om New York"

327 sider

Cappelen


Vinteren 2005 bodde forfatteren Torgrim Eggen på Manhattan i New York. Sammen med samboer Lillian som gikk på Columbia-universitetet, og halvannen million andre. Mens New York huser åtte millioner rastløse sjeler. Eggens bostedsadressen var Morningside. I praksis betyr det Harlem.

Torgrim Eggen er ingen pjatteforfatter. Forteller han New York-historier så fyller han dem med faktisk kunnskap om litterater som Walt Whitman og Philip Roth, om musikere som Irving Berlin, Tupac Shakur og The Ramones, eller hva det var den jødiske komikeren Lenny Bruce sa som førte så galt av sted.

Han spanderer et stikkordregister på 13 sider og en referanseliste på fem, men klarer likevel som oftest å være så nær og personlig i sin opplevelse av byen at vi henger med.

Mest spennende er kapitlene om hiphop, Malcolm X og Louis Farrakhan, og det om popkunsten som blir til punkrock. Men bildet som blir sittende på netthinnen er like gjerne dette norske paret som ved hjelp av klassisk sit-in oppnår noen vennlige ord fra en av de notorisk sure servitørene på en diner i Harlem. Det skjer riktignok nok mindre enn en uke før de skal reise hjem etter fem måneders opphold og med en synlig graviditet som lokkemiddel.

Eggens bok er fin reiselektyre på flyet, i sengen etter en hektisk dag på gateplan, eller vel hjemme igjen når du forsøker å fatte mer av det du har kjent på kroppen. Hans små setninger hjelper deg å fatte dette med å leie i New York for eksempel: "Det er mye ufrivillig ironi i meklernes og utleiernes språk. At værelser er "huge"(digre), betyr i New York City at de er som gutteværelser i en blokk på Ammerud". Mens gjennomsnittsprisen for å eie en leilighet på Manhattan ifølge Eggen nå ligger mellom 5 og 6 millioner norske kroner, dvs. 1 million dollar.

Svakheten med Eggens fortellinger er at det kan bli litt langt mellom de personlige erfaringene han lar oss få dele. Noen flere selvopplevde situasjoner og litt mindre pedagogisk anrettet informasjon hadde vi fint kunne leve med.



Anmeldt av Trine Styve Varlo