Greit punkdokument

NY BOK

Trygve Mathiesen

"Tre grep og sannheten – norsk punk 1977–1980"

Vega forlag

347 sider


Kanskje nødvendig, ingen viktig historie, men et helt greit dokument av moderne kulturhistorie fra årene 1977–80 om punkens inntog i Norge. Marsjen var ikke stor eller særlig farlig, men omveltningene punken skapte i etterkant utover åttiårene var kanskje mer vesentlig enn hva selve de tre årene sto for. Det var kommunale fritidsklubber og rockeverksted, politisk korrekte kulturarbeidere og få selvstendige idéer. Det gjorde deler av punken noe med. Norsk punkrock musikk har aldri vært det helt store uansett.

Trygve Mathiesen er rett mann til å knytte punkhistorien sammen. Mathiesen var skribent i diverse fanziner, musiker i Squirms og Lik, og en sentral skikkelse i Oslo ungdomsmiljø. Han har tydeligvis kontaktene i orden til å samle fakta og refleksjoner også fra utenfra hovedstaden. Noe av det fineste med punken var at det skjedde mye samtidig rundt i hele landet – en inkluderende fellestanke. Og som Mathiesen har fått med seg; mange av dagens toneangivende kunstnere av ulik karakter, næringslivsfolk og designere begynte med tre grep og sannheten.

Men stemmen til forfatteren blir litt trasig utover boken. Mathiesen virker fortsatt litt for sint, og tonen blir i perioder litt sånn "alle andre som ikke forstår dette har ikke skjønt noenting". Best er han likevel når han fillerister de venstreradikale som styrte kultur-Norge på 70-tallet; gjengen som aldri kom på noe selv, men som kastet seg på toget for å erobre ungdommen.

"Tre grep og sannheten" har utsøkt layout. Flotte bilder fra de herligste steder, uthevede sitater fra sentrale folk, og en grundighet gjennom hele historien som gir boken karakter. Det beste med hele boken er forståelsen den gir av hvordan Norge og norsk kulturliv egentlig var før 1977. En tafatthet punken var med å forandre. Det er da noe.

Publisert onsdag 10. oktober 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 10. oktober 2007 kl. 14:44.