Ungjente-kvaler

BOK:

"Handgranateple"

Ingelin Røssland

Det Norske Samlaget

201 sider


Anja bor i ei lita bygd "nær oss", og skal snart flytte inn til Odda for å begynne på videregående skole. Hjemme har hun kompisen Arild, men ingen venninner. Hun føler seg sær og ensom:"Alle veit med ein gong dei ser meg, at eg er døll" Bedre blir det ikke av at forholdet mellom foreldrene skranter, og at moren stadig pusher på for at Anja skal være mer som de andre ungdommene.

Ingelin Røssland utgir her sin fjerde ungdomsroman. Tysnes-jenta er svært stilsikker i språk og form, og fletter inn stedstypiske ting som at Anja holder på å lære seg å perle bunadsbelter. Farmoren er læremester. Ungjenta liker håndarbeidet: "Så er verden berre system og mønster".

Røssland tar mye på kornet. Mammaen til Anja for eksempel, som har lært seg å skrive tekstmeldinger, men bare bruker store bokstaver:"Derfor verkar det alltid som om ho ropar".

Anjas ferd fra snill jente til ramp er en ganske forutsigbar sak. Måten hun nøster det hele opp på, er det ikke. Ikke alle spørsmål får klare svar, noe som er en klar kvalitet med boken.

Det som kanskje er en mangel, er framdriften i selve forfatterskapet. Kanskje 30-åringen Røssland skal forsøke seg på sin egen generasjon? Gå tettere på og skildre voksenlivet til disse rettryggede jentene fra bygda?



Anmeldt av Trine Styve Varlo

Publisert onsdag 12. juli 2006 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 12. juli 2006 kl. 08:22.