Blir ikke bedre

HUMOR: Det er to ting jeg tenker på når publikum reiser seg og gir Dagfinn Lyngbø trampeklapp etter lørdagens første forestilling: Det ene er at jeg lett kunne hørt på bergenseren en hel dag, og det andre jeg lurer på er hvordan hjernen til denne komikeren egentlig virker.

Del på Facebook

Fordi det kan ikke bli bedre enn Dagfinn Lyngbø. Han er den ultimate komiker. Han er original, overraskende, poengtert, treffsikker med tema og veldig, veldig morsom. Dagfinn Lyngbø har utsyn og en misunnelsesverdig fantasi. Og så er han puritaner når det kommer til stand up som kunstform. Ikke noe tøys. Ikke en parykk i sikte. Mikrofon og vokal.

Dagfinn Lyngbø er ute og viser seg fram i utvalgte byer med nytt materiale. En oppvarmingsjobb foran neste høst annonserte storproduksjon og oppfølger til «Evolusjon». Tidenes norske enmannsforestilling. Lørdag fikk vi tre lange bolker med Lyngbø, samt separate sett fra André Jerman og Yngve Skomsvoll.

De to sistenevnte ville falt gjennom uten Dagfinn Lyngbø. Men så lenge publikum stoler hundre prosent på Lyngbø, får de andre sympati fra salen, og de blir til å leve med. Uten at noen av dem har så voldsomt mye å fare med.

Dagfinn Lyngbøs materiale er et studie i fortellerteknikk og scenekunst. Kontroll over rommet; han får et jublende publikum til å tie med slepen teknikk, og han vender tilbake til historiens utgangspunkt slik at det knapt merkes.

Han snakker om det å få briller, snekkere som kommer tidlig om morgenen, aggresjonen mot rulleski, stresset med å ha unger i barnehagen - hverdagslige ting - og så vrir han situasjonene uten at det blir abstrakt, men slik at vi tenker etter og reflekterer.

Bra trøkk. En kveld som dette har ikke råd til for mange hvileskjær, og Dagfinn Lyngbø fyller på uten at det går utover dybden. Han gjør det ikke lett for seg. Og det er derfor det blir så bra.

Strålende.

Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen