Blodig alvor

Robert Cornwell:

«Agincourt»

Bazar 2011

476 sider





Krig var blodige greier i middelalderen.

bok: 25. oktober – 4. november etter vår kalender – i 1415, barket den engelske kong Henrik 5. i hop med en fransk overmakt. Slaget sto ved en landsby nord for Calais, Azincourt, i England kalt Agincourt. Under normale omstendigheter ville kanskje denne trefningen, ett av mange i det som senere ble kalt Hundreårskrigen mellom England og Frankrike, i høyden ha blitt et lite komma i historien.

At den fikk plass i engelsk historie sammen med slaget ved Hastings i 1066 og slaget ved Waterloo i Belgia, skyldtes at den engelske hærstyrken, ledet av kong Henrik V, beseiret en fransk overmakt. At det gikk kongens vei, hadde de engelske bueskytterne en stor del av æren for.

Nå har Bernhard Cornwell, som har spesialisert seg på historiske romaner og skrevet en romanserie om vikinger, kastet seg over slaget og skrevet en roman. Selv om det er felttoget for å vinne tilbake retten som konge i Frankrike som er «hovedpersonen», har Cornwell flettet inn en historie om Nick Hooke, en engelsk bueskytter. Via en rekke dramatiske omstendigheter havner han i sentrum for tumultene ved den franske landsbyen.

Fra min lenestol er krigføringen på slagmarken i Nord-Frankrike det som er best skildret. Forfatteren forteller så levende at man føler blodet flyter fra nesten hver side. For krig var blodige greier i slutten av middelalderen også. Her tyter det med blod og innvoller. Og Nick Hooke er like nådeløs som de han slåss sammen med.

Romanens svake side er personskildringene. De er endimensjonale og forutsigbare. De gode er gode, de onde er onde og får sin velfortjente straff. Og mot de voldsomme slagscenene, blir menneskene nærmest for statister å regne.

«Agincourt» har fått norsk språkdrakt av Peter A. Lorentzen. Han har, i det store og hele, unngått å oversette direkte fra engelsk. At han av og til bruker begrepet «karakter» i betydningen «person», er han for øvrig ikke alene om.

Anmeldt av Ole Oddenes