Britisk og vakkert

Judy Dyble:
«Talking With Strangers»
Termo


CD: I 1968 kom folkrockgruppen Fairport Convention med debutplaten sin. Vokalist var Judy Dyble. Med sin glassklare stemme synger hun blant annet Joni Mitchell-klassikeren «Chelsea Morning». Dyble ble raskt erstattet med Sandy Denny. Hun var også involvert i forløperen til King Crimson.

Så gikk det 31 år da Dyble ikke drev med musikk, og jobbet som bibliotekar og var husmor. På slutten av 90-tallet ble hun invitert til å være med gamle Fairport-medlemmer. Hun begynte å synge igjen, og snart kom et par soloalbum. «Talking With Strangers» ble utgitt i England i fjor og har nå fått skandinavisk lansering. På albumet har hun fått med seg et par gamle venner fra King Crimson, Ian McDonald, Pat Mastelotto og ikke minst Robert Fripp. Han bidrar med soundscapes på den 19 minutter lange «Harpsong». Simon Nicol fra Fairport er også innom, pluss noen andre.

Musikalsk aner vi Dybles folkrøtter, samt at hun tar noen skritt ut i progrocken og jazzen. «Harpsong» er litt ujevn, men likevel spennende og minner lite om de folkpregete låtene som åpner albumet. Sanger som tittelkuttet, Greg Lakes «C’est La Vie» og «Dreamtime» er lavmælte, melodiøse og innsmigrende. Melankolsk og oppløftende musikk, og 61 år gamle Dyble synger fremdeles vakkert. Britisk nytelse.

Anmeldt av Truls Horvei