Brutal realisme

«Det hvite båndet»

Regi: Michael Haneke

Med: Christian Friedel, Leonie Benesch, Burghart Klaußner, Maria-Victoria Dragus og Rainer Bock.

Tid: 2 t. 24 min. Alder: 11 år.



Mesterverk om nazismens opphav.



film: Det er noe uhyggelig med tyske førkrigsbarn. Når vi ser dem på film er det uunngåelig å bli minnet om at det var disse som bygget Det tredje riket.

Vi er i en liten, tysk landsby i forkant av første verdenskrig. Historien blir fortalt til oss av skolelæreren – filmens protagonist – mange år etterpå. En serie brutale, nesten mystiske, hendelser ryster grunnvollene i det lille samfunnet og mistankene blir hvisket høyt.

Landsbybarna tusler rundt med hengende hoder, underkuet av sine autoritære fedre. Vi har den sympatiske læreren, den strenge pastoren, den hensynsløse doktoren, den undertrykkende baronen og den selvforaktende bonden. Tilsynelatende stiliserte typer, men rollefigurene i «Det hvite båndet» avslører seg som sammensatte personligheter, spilt med overbevisende ekthet av inspirerte skuespillere.

Det må være vanskelig å lage en film med handling nesten 100 år tilbake i tid uten å falle tilbake på gamle klisjeer. Her er ingenting glattpolert. Det oppstår pinlige situasjoner med fomlende samtaler og unnvikende blikk. Mennesker opptrer slik ekte mennesker gjør, noe som skaper en sitrende nerve. Tenåringen Leonie Benesch spiller Eva med en sårhet som garvede skuespillerstjerner bare kan drømme om.

En tysk svart-hvitt-film får ni av ti av oss til å skygge banen umiddelbart. Glem det. Dette er intelligent filmkunst av ypperste klasse. Og, ikke minst, ulidelig spennende.

Filmskaper Michael Haneke skal ha sagt at «det er kunstens plikt å stille spørsmål, ikke å besvare dem». Og stille spørsmål gjør han. Den gamle skolelæreren i filmen undrer seg; var ikke egentlig de barbariske handlingene som skjedde i Tyskland senere en naturlig konsekvens av hva deres foreldregenerasjon hadde lært dem?

Barneflokken i filmen blir et slags symbol på Tysklands befolkning under andre verdenskrig, hvor enkelte er naturlige ledere med farlige personlighetstrekk, mens andre er etterdiltere og passive støttespillere. Pastordatteren Klara (Dragus) er den kommanderende diktatoren, i sort kjole og med kalde, psykotiske øyne.

«Det hvite båndet» er en krypende nifs film. Den svimeslår deg som en sentvirkende rus og kverner i hodet ditt som en demon.

Haneke er blant favorittene til å vinne Oscar for beste utenlandske film i mars. Filmen hans ble vist på filmfestivalen i fjor, men er nå endelig på programmet til Edda kino. Er det for sent å spørre; årets beste film?



Anmeldt av Håkon Hapnes Strand