Dyrenes designere

Haugesund: Fra ti til ti, hver dag. Det er arbeidstiden for gjengen som nå jobber på spreng, for å sikre alle skuespillerne i høstens musikalsatsinger på Haugesund Teater de riktige kostymene.

– Hvis vi nå bare får tak i alle de stoffene vi må ha, og får et par uker ekstra, så går dette helt fint, smiler kostymedesigner og sjef Janne Robberstad.

To oppsetninger, nærmere 200 antrekk. Her gjelder det å holde tunga beint i munnen hele tiden.

Honk! først

Designerne er omgitt av et stadig voksende antall dyredrakter i teatrets gamle kontorlokaler øverst i Festiviteten. Når over 100 store og små skal forvandle den store scenen til en yrende andedam trengs det mye fjær, skumgummi og spesielle stoffer.

– Er jo kjekt å få jobbe med stoffer som dette da, sier Robberstad og ruller andektig ut et spindelvevtynt silkestoff, overstrødd med ekte påfuglfjær. Spesialbestilt fra Tyskland, håndsydd, og ganske skremmende å sette saksa i, bare noen uker før premieren.

– Ja, jeg gjør det ikke, sier Therese Aasgaard bestemt. Hun er en av fem tidligere elever ved kostymelinja på Olavsskulen på Bømlo. Til daglig videreutdanner de seg innen mote og kostymer i Oslo og utlandet. I sommer utgjør de Robberstads trofaste og håndplukkede sylag. Noen av dem er nettopp ferdige med å håndsy renessansekjoler til Witch Witch-oppsettingen på Lindås, en forestilling Robberstad også hadde tekstilt ansvar for.

– Utrolig mye arbeid, vi måtte lage antrekkene så originale som mulig for å få fram de rette effektene. Det var julijobben våre, bekrefter Sunniva Østerbø.

Verdens beste jobb

Lange dager, lite dagslys og enda mindre fritid. Likevel er hun og kollegaene enige om at de har verdens beste sommerjobb.

– Ellers hadde vi vel ikke orket å jobbe så mye, og så intenst, sier Silje Ulekleiv.

– God arbeidserfaring, nikker Østerbø, og fester en lakserød stoffbit på et turkisglitrende stoff. Vips - nok en kalkunkropp har fått et karakteristisk hode.

Det er første gang Janne Robberstad gir seg i kast med dyreriket.

– Utrolig spennende. Det gjelder å tenke tredimensjonalt. Alle må jo ha dyreaktige kropper. Det betyr mye skumgummi, for å få de rette, myke formene, sier Robberstad.

Samtidig skal kostymene være relativt enkle å bruke. Noen skal passe begge barna som deler samme rolle, og skuespillerne skal kunne bevege seg - for ikke si danse i dem.

Hun henger opp på veggen skisser til kostymene som må spesiallages til Vamp-musikalen.

– Trodde jeg kunne kjøpe mer enn jeg kan. Blant annet en Halloween-fering trenger mye nytt. 90 antrekk totalt, regner hun opp.

Men først må dyrene på plass.