Eksentrisk i Festiviteten

Konsert

Thåström

Publikum: 400

Terningkast 5

 

Noen av oss håpet i det lengste at gode, gamle Joakim Thåström og hans uovertrufne band skulle dra noen prepubertale punkrock-låter fra Ebba Grön-perioden. Men det skjedde ikke torsdag kveld. Kanskje like greit. To Imperiet-sanger fikk holde - "Var E Vargen" og en tung blues versjon av "Du Ska Va President" - resten av stoffet kom fra Sveriges og Sakndinavias mest intense rocksangers to siste skiver.

 

Nedpå, men høyspent, bluesy, men punkete. Det var noe Jaggersk over skikkelsen på scenen. Intens fyr. Manisk, til tider. Men fullstendig inne idet og med full konsentrasjon. Flott å se på, og følelsen av å bli dratt inn i Thåströms verden er ingenting å sette seg på bakbeina for. Dette var genuint skarpt fra start til slutt.

 

Alt han har drevet med er preget av en voldsom energi. Thåströms musikk står aldri stille, og den beveger og rører det store publikummet hans. I Festiviteten var det mange menn i 30-40 årsalderen, oppvokst med Thåströms tidlige punk eller det mer bombastiske og politiske 80-talls greiene, og tilsammans ble det en oppesen og annerleds boksøl-stemning i kulturhuset. Men Thåström har ingenting mot levd liv; en mann med en røst preget av alt for mange sigaretter og brennevin, men som er så bra og melodiøs at den går rett i hjertet på oss. Avslutningen "Fan fan fan" var helt enorm.

 

Undertegnede ble tatt litt på senga av Thåströms tilstedeværelse i Festiviteten. Hans karakter, denne personligheten som liksom alltid har vært der, sto så fryktelig på, her og nå, og musikken hans passset helt til dette bildet. Sin egen greie, en miks av alt mulig rart, men som med all god rock var det blues i bånn. "Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce" kom som låt nummer tre, en maktdemonstrasjon i råskap.

 

Helt på kanten av normalen. Og tusen takk for det, gamle sliter.