Eksepsjonelle nonner

"Klosteret"

Intimscenen,

Haugesund Teater

Regi, scenografi og koreografi: Jo Strømgren

Med: Hanne Gjerstad Henrichsen, Nina Sele og Elsa Aanensen


TEATER: Akkurat nå har publikummet til Haugesund Teater sjansen til å få med seg en nydelig teateropplevelse. På den lille Intimscenen har Jo Strømgren flyttet inn sitt særegne univers. I "Klosteret" har han våget å tenke store tanker, og sette det inn i en tett og nær sammenheng.



Tre kvinner innestengt i et trangt liv, i fotside nonnedrakter, et verden langt fra andre mennesker, overlatt til seg selv dag ut og dag inn. En tilværelse der kjedsomhet, hat og misunnelse har overtatt for fromhet. Dager fylt med seremonier og ritualer som ikke lenger gir livet innhold, der mangelen på mat oppleves som det mest reelle av alt.

Et eksplosivt utgangspunkt, og Strømgrens nonner nøler ikke med å ta ut svingene.



Stykket hadde premiere på Festspillene i Bergen i 2006, og siden har Jo Strømgren kompani spilt stykket for begeistrede publikummere i Europa og USA. Nå er historien og rammeverket flyttet over til Haugesund. Kostymer, lys, scenografi og lyd er den samme som før, skuespillerne nye. Et vellykket grep.

For Henrichsen, Sele og Aanensen har tatt utfordringen og fylt figurene sine med mye liv. Presis fysisk komikk, men også sårhet. Ikke minst Nina Sele som den yngste og mest håpefulle nonnen. Hun får ta ut hele sitt spekter, til glede for oss i salen.



"Klosteret" blir en fortelling som både tilbyr masse opplevelse her og nå, men som også gir stoff til å grunne på etterpå. For ikke alt som er like åpenbart i øyeblikket. Ikke bare fordi nonnene snakker et kaudervelsk med klare referanser til sveitsertysk. Enkelte ord kan iblant være tilnærmet forståelige og hjelpe til å sette sammenhenger. Andre ganger er det nærmest bare rytmer, med på å forsterke stemningen i øyeblikket.



Scenografen og koreografen Strømgren jobber med tablåer. Gir oss rene, enkle bilder som nesten renner over av mening. Leker med våre felles kulturelle referanser og skaper overraskende nye sammenhenger.

Tilbyr små karameller av noen opptrinn. Samtidig viker han aldri tilbake fra ubehaget, henter fram spenningen i uroen, uvissheten, det uforutsigbare. Skildrer uten å nøle både ondskap og unnfallenhet.

Han forener ulike sjangere til livskraftig teater, fritt for manierisme og påklistret moral. Her er det opp til publikummet å trekke slutninger, og finne paralleller. Alt dette får vi nå på vår lokale teaterscene.

Anmeldt av Elisiv Hauge Nilsen