Jeg vil bli på Røvær resten av mitt liv, sa Han Bennink, og hamret løs. Oda B. Kaasen syntes det blei litt høyt.
En annerledes musikktime
Jazzlegenden Han Bennink trommet sammen nok nysgjerrige til å fylle hele lille Røvær skole. Og så trommet han litt på skolen også.
VENTESPILL: Ballbingen utenfor skolen fikk raskt besøk av rastløse festivaldeltakere
STORINNRYKK: Lørdag ble befolkningen på Røvær omtrent doblet fra kl. 12:30 til 15:00
SAFE AS MILK: Han så både forskremt og henrykt ut, gutten som hadde inntatt øverste trinn i gymsalens ribbevegg. Plutselig reiste den gamle mannen bak trommesettet seg opp, tok gulvet i et byks og var borte ved ribbene og lot trommestikkene gå i rasende fart over treverket. Gutten trakk beina opp under haka og øynene holdt på å dette ut av hodet på ham. Dette var ingen vanlig bestefar.
Tenker ikke
Nederlenderen Bennink (66) var høyt og lavt under lørdagens Røvær-konsert. Han trommet på lineoleumsgulvet og han trommet på pianoet. Best å holde seg for ørene, syntes lille Oda Bjørkelund Kaasen. Randabergfamilien var på båttur og ble nysgjerrige på festivalplakatene. De visste ikke hva de gikk til.
Det hørtes kjekt ut, sier storebror Magnus, som vil lære seg å spille piano. Men kanskje ikke med trommestikker.
Siden vi er på en skole, tenkte jeg vi skulle gi rom for noen spørsmål, sa Bennink mellom slagene.
Hva tenker du på når du spiller? lurte salen på.
Ingenting! svarte han.
Forresten går båten like etter konserten. Men ikke tenk på meg, jeg skal bli her resten av livet.
Treårig tradisjon
Safe as Milk begynte med Røværkonsertene for tre år siden. Inkludert i inngangsprisen er nystekte vafler, kaffe og saft. Festivalsjef Andreas Meland skryter til rektor Marit Færevåg som styrer vaffelstekingen.
Det er jo din oppskrift! svarer hun.
Hovedpersonen selv, Bennink, holder seg til rundtsykke med ost. Han klager over at den er varm.
En gang spilte jeg på et trommesett laget av ost. Parmesan, var det. Den var altfor hard, det hørtes elendig ut.
Men ribbeveggen virket han fornøyd med.
