En gammel dame
Stor humor og overraskelser.
Kjersti Annesdatter Skomsvold:
«Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg»
Roman
Forlaget Oktober
125 s.
BOK: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» er en av de romanene som får deg til å le, selv om du egentlig burde gråte. Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver om en ensom gammel dame, som ikke har fått mye ut av livet sitt. Mathea Martinsen lider av sosial angst, kommer seg sjelden ut og dagene går.
Hun har i alle år levd tett med ektemannen Epsilon, som hun kaller ham. Men så kommer døden inn i livet hennes. Matheas observasjoner over livet, hverdagene og hennes forsiktige steg ut i virkeligheten, er gjort med stor humor og stadige overraskelser.
Debutant Skomsvold imponerer med sitt klare språk og oppfinnsomhet. Mathea Martinsen tanker om døden blir ofte helt bokstavelig: «....jeg skulle ønske jeg kunne spare den lille rest jeg har igjen av livet inntil jeg vet hva jeg skal gjøre med det. Men det går ikke, da må jeg legge meg i fryseren, og vi har bare en sånn liten fryser over kjøleskapet.»
Skomsvold har skrevet en fortelling på kun 125 sider. Hun gir oss noen utsnitt av Matheas begivenhetsløse liv, men nok til gi romanen tyngde.
Skomsvold følger credoet om å skrive morsomt om det tragiske. Matheas ensomhet, hennes ulykke og barnløshet, alt livet ikke ble, berører oss som leser. En roman verd å lese enda en gang.
Anmeldt av Truls Horvei