ER SEG SELV: : Rapperen Lars Vaular fra Bergen henter inspirasjon fra mange steder, men prøver å la være å ape etter noen.
En indre personlighet
Lars Vaular «Du betyr meg» NMG/G-Huset/Cosmos
Del på Facebook
Vaulars epos.
CD: I sommer satt jeg på en av uterestaurantene til innovatøren Jan Vardøen på Grünerløkka i Oslo. Jeg spiste pizza. I lokalet ved siden av satt rapper Lars Vaular fra Bergen og tok seg en øl. Jeg sa til min 14 år gamle datter, som har et forhold til russetechno-hiten «Rett opp og ned», at hun burde gå bort å få autografen. Hun våget ikke. Jeg dro fram overbevisende argumenterer som at Vaular kanskje er den største lyrikeren og den artistiske pulsåren til det moderne Norge (nei, jeg gjorde ikke det). Men jeg mente det.
Og på sin nye plate «Du betyr meg» sier Lars Vaular ting som ikke er blitt sagt før. Vaular er en artist som omfavner det multikulturelle Norge uten at det blir banalt, strebete eller sløvt. Lars Vaular har vokst opp med dette – og som landets beste raptekniker, fråder han selvsikkert og tilbakelent om livets intensitet.
Lydbildet her er elektronika. Det låter tøft. Stilsikkert. Melodiene er åpne og fine, fra åpningen «Aldri for pen for pønk», til høydepunktet «Tåken» og til samarbeidet med kameraten John Olav Nilsen i «Som i en siste dans». Der ser ut til at Vaular finner det han leter etter i Bergen, de som er med er bergensere, og det må jo si en del om miljøet der oppe.
Filosofisk og gatelangs. Det er følelsen «Du betyr meg» overbeviser meg med. Steintøft coveromslag. Integritet.
Og autografen? Da jenta mi endelig tok mot til seg, var fuglen fløyet.
Å angre er bare å være for seint ute.
Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen