Enmanns gitargerilja

Arena, Leirvik:

Bjørn Berge

Publikum: 150

KONSERT: Starten var alt annet enn god for Bjørn Berge, lydmannen hans og andre gode hjelpere på Arena lørdag kveld. Allerede etter første låt var det klart at noe var galt med gitarlyden. Den ble rett og slettet kuttet, og det skjedde flere ganger. Først da Berge skiftet gitar og gjøv løs på strengene med bottleneck, forsvant problemene.

Dermed hadde Berge en utfordrende oppgave med å dra i land sin første skikkelige konsert på Stord siden 2004. Riktignok spilte han noen låter under 100dagar i vår, men Berge er en musiker som liker å vise seg i full bredde.

Etter lydproblemet kunne det bare gå en vei: Oppover. Bjørn Berge er en mann som klarer å takle uforutsette ting. Han ga jernet for å fange publikum. Vi vet at han er et fyrverkeri på akustiske gitarer og 12-strengeren. Sannelig er det mye han får ut av instrumentet. Her haglet det med fine låter. Berge med plekter og tusen fingrer over strengene og en fot som tramper takten.

Publikum likte det de hørte og var med på notene. Dessverre er det alltid noen som liker bedre å søle øl enn høre musikk. Berge kommentere det, og denne anmelder fant behov for å flytte seg. Nye låter fra «Blackwood»-albumet som tittelkuttet, «Sick and Tired» og den nydelig Mitchell-låten «Woodstock» ble kombinert med gamle klassikere som «Stringmachine» og mange andre. Morsomt å høre en bit av Focus-låten «Hocus Pocus» og historien om norsk black metal, fortalt til Paris-publikum.

To ekstralåter og enda to til, «Black Jesus» og «Ace of Spades» måtte til for å tilfredsstille stordpublikummet. Et gitarvirtuos er jo Berge. Noen av låtene ligner hverandre, uten at vi kjeder oss vettet av den grunn under den to timer langs konserten. Denne var mer bråkete enn sist jeg så ham i Festiviteten. Men mye kraft og vilje hos Berge til å få det beste ut av gitaren og de bluesaktige sangene.

Anmeldt av Truls Horvei