Formfullendt jazz

CD: Liv Stoveland, jazz og klassisksanger med fem år ved Agder Musikkonservatorium og tre år ved Norges musikkhøgskole bak seg, synger vakkert, med tydelig diksjon og solid standardtolkning.

Ingenting å sette fingeren på i flotte låter fra perioden 1933 til 1963, bortsett fra at vi har hørt sangene bli framført veldig likt dette før.

Jon Hendricks/Miles Davis' «Four» for eksempel, med en helt grei bassolo, eller Earl Brent/ Matt Dennis' vakre «Angel Eyes», meget kontrollert og velmodulert. Men hvor blir følelsene av?

Jazz åpner for brutale grep om låtmaterialet. Ofte må et slikt grep til hvis en skal skille seg ut i mengden. Og det må en, for selv vesle Norge har faktisk mange gode kvinnelige jazzsangere å by på.

Ikke noe på denne platen tyder på at Liv Stoveland har villet våge et sprang over i noe mer utfordrende.

Kompet har godt driv, men soloene får ikke akkurat hårene til å reise seg på armene dine, de heller. «Recordame» av Kelley Johnson/ Joe Henderson gir en god demonstrasjon av Stovelands stemmekontroll og Espen Larsens jazzgitarist-evner, men det blir ikke mer enn skoleflinkt. Best lander siste versjon av «Close Your Eyes»

Anmeldt av Trine Styve Varlo