Friske takter i amfiet

Moster Amfi

"Kristkongane på Moster"

av Johannes Heggland

Regi: Svein Tindberg

Med: Sigurd Sele, Christine Gulbrandsen, Svein Tindberg, Ståle Bjørnhaug, Gunhild Sundli m.fl.

Publikum: 1.200

SCENE: Regissør Svein Tindberg har gjort mange forandringer de siste årene på spelet "Kristkongane på Moster". Noen mer umerkelige, andre større inngrep. Denne gang er flere av de viktige rollene skiftet ut med nye folk, eller at erfarne aktører i Bømloteateret får nye oppgaver.

SE BILDER FRA MOSTRASPELET 09 HER

Mest interessant er hvordan volven, spilt av Gunhild Sundli, blir en viktig karakter i første akt. Hun ildner opp bøndene til odindyrkelse. Sundli gjør en tvers gjennom flott og sensuell rolle, er høyt og lavt og synger godt.

Mer kyssing og kjærlighet har det blitt mellom Vigdis og Torolv denne gangen. Sigurd Sele er som vanlig rutinert og solid som den gjenstridige og sta Torolv fra Grindheim. Han som nekter å innordne seg kong Olav Trygvasson, og som sverger til Odin og ikke Kvite-Krist.

Kjæresten hans, Vigdis, blir i år spilt av Christine Gulbrandsen. Hun blir noe veik i rollen, og kan ta ut mer sinne og energi. Hun synger godt. I år har Vigdis og Torolv fått et eget sangnummer. Regissør Tindberg bør passe seg vel så ikke Mostraspelet ender opp som musikal.

Også noe som skjærer i ørene mine er stormennene som skal møte kongen. Før møtet aper en av dem etter prestene på liksom-latin: solarium, bonus, rybakus. Det bryter med resten av teksten i spelet og blir tøvete. Slapstick kan være artig, slik som alle ablegøyene Gunbjørg Gamle må gjennom. Nina Sele funker bra som den sta kjerringa, hun har tidligere vist at hun kan komedie. Det behersker også Gunnar Ersland som Torleiv Spake og overspiller akkurat passelig.

I dette sogespelet om kjærlighet, tro og tvil er presten Tangbrand en av personene som huskes. Stig Henrik Hoff får ham til å framstå som slu, voldelig, ja ond. Kongene er også velspilte, og ensemblet gjør bra jobb.

Overflatisk sagt synes jeg store store deler av første akt har god driv. Det skjer mye. Begynnelsen av andre akt blir mer en nedtur. Så tar det seg opp igjen på slutten. Slik er vel dramaturgien i dette stykket og vanskelig å gjøre noe med. Men Mostraspelet står fremdeles støtt og er et historisk interessant drama. Forandringer må til hele veien, og heldigvis skjer det fra år til år.

Anmeldt av Truls Horvei