Fysisk teatermoro

TEATER

Haugesund teater

Intimscenen

"Privatliv"

Av Noel Coward

Oversettelse og regi: Birgit Amalie Nissen

Med: Elsa Aanensen, Bjørn Andre Widvey, Henriette Faye-Schjøll og Oddvar Huseby.

Scenografi og lys: Joakim Foldøy

Publikum ca.: 60




Vold og brølende raseri er undervurdert som underholdning. I hvert fall når du får det servert som Haugesund teater gjør det på Intimscenen. De fysiske og verbale trefningene mellom det tidligere ekteparet Amanda og Elyot, og deres nyfunne ektefeller Sibyl og Victor er blitt til en fornøyelig farse.

La gå at det ikke alltid damper av de intime scenene mellom Elsa Aanensen og Bjørn André Widvey. La gå at Oddvar Husebys brede haugesundsdialekt skurrer vel mye i forhold til de andres velpleide vokaler. Hva gjør vel det når "Privatliv" setter stemningen fra første åpningsreplikk, byr på heftige slåsskamper, giftige replikker og en feiende finale.

Henriette Faye- Schøll gjør illsinte og krigerske Sibyl til en av kveldens høydepunkt. Med et velplassert vippende ben tar hun oss med direkte tilbake til 30-tallets unge piker. Med en pause akkurat lang og nølende nok forteller hun hvor manipulerende og styrende hun har planer om å bli bare hun rekker å komme i gang med sin nye ektemann. Og som furie – med sminken smurt utover, og de platinablonde krøllene i vill uorden. Ja takk, mer.

Ikke dermed sagt at ikke kveldens hovedrolleinnehavere gjør jobben sin. For det gjør de, med kjølig og kalkulert eleganse.

Om vi ikke automatisk tror på parets brennende kjærlighet tror vi på temperamentet. Det gnister i sammenstøtene, både de verbale og de fysisk akrobatiske.

Privatliv er skrevet i 1930, og dialogen, med alle finslepne vittigheter og giftpiler, er preget av sin tid. Forestillingen forsøker aldri å dra stykket inn i nåtiden, tvert imot. Vi hentes tilbake til mellomkrigstidas glamour. For det meste en tidsreise som fungerer helt fint. Godt hjulpet av en frodig scenografi og herlige kostymer. Aanensen får all den fysiske hjelpen hun trenger fra velsittende sort silke til å gli rett inn i rollen som femme fatale.

Det er underholdende med kostymedramaer som har forlystelse som hovedmål. Men det er også svakheten. Iblant byr "Privatliv" bare på form, og da mangler det kraften til å engasjere og more.

Enkelte scener mister tempoet litt. Enten det er samtaler om tidsånden eller Amanda og Victor skal finne ut hva de skal gjøre framover. Ro er fint, en nødvendig balanse til de mer voldsomme øyeblikkene. Men uten å kunne formidle en underliggende dybde eller ha komisk styrke i seg selv blir det nærmest venting på neste morsomme eksplosjon. Som heldigvis kommer.