Håndfaste Viking-bevis på Avaldsnes

KARMØY: – Vi har nå fått dateringer fra USA på tre funn fra sommerens utgravinger, sier Marit Synnøve Vea i Avaldsnes-prosjektet.

– Det er rester etter bygninger, og det er vanskelig å si noe annet enn at det må være fra kongsgarden, sier professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, Dagfinn Skre.

Tre prøver fra tre forskjellige steder på området rundt Nordvegen historiesenter på Avaldsnes, er kommet tilbake fra USA stemplet som håndfaste bevis for at det moderne Norge har sin opprinnelse på Avaldsnes.

* En kokegrop; år 220–400 (yngre romertid)

* Prøve etter et stolpehull; år 900–1030 (midt i Harald Hårfagres herjinger på Avaldsnes)

* Brent stolpe; år 690–840 (tidlig vikingtid).

– Ikke småtterier. Vi er inne i Norges rot. For å kunne løfte det opp et nivå, må vi jobbe for at Avaldsnes blir et nasjonalt og internasjonalt prosjekt, sier Skre.

Grav

Styringsgruppen for arkeologiske undersøkelser på Avaldsnes vil nå komme i gang med mer forskningsarbeid før videre prøvegravinger kan settes i gang. Det står også på penger. Målsettingen er uansett å finne kongsgarden.

– Det er vanskelig å si hvor stort område som må graves opp. Rent arkeologteknisk er det komplisert, men ikke særlig ressursskrevende, sier professor Skre.

– Ligger det i så fall en engstelse for å ødelegge eksisterende tidsperioder i landskapet?

– Nei. Arkeologi er ikke for pyser. Vi kan ikke være skuddredde, selv om området er komplekst og vi må ta vare på de andre periodene, sier Skre.

Suksess

– Med disse bevisene fra USA er prosjektet allerede en suksess. Fra vi bestemte oss for å finne vitenskapelige spor fra vikingtiden, og fram til i dag, har vi jobbet raskt, men forsvarlig, sier viking-entusiast og medlem av styringsgruppen, Sigurd Aase. Marit Synnøve Vea er like fornøyd.

– Nå har vi håndfaste bevis, og ikke bare historiske kilder.

Publisert onsdag 29. november 2006 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 29. november 2006 kl. 08:03.