Haugesundslinjen

The Low Frequency in Stereo

"Futuro"

Rune Grammofon/ Musikkoperatørene

CD: Fra de første romferdstrofene av orgel, trommer, gitar og bass i åpningslåten "Turn- pike", er det ingen tvil om at vi har å gjøre med The Low Frequency in Stereo. Det låter kjent og kosmisk på haugesundsbandets fjerde langspiller. Dansbart og bevegende – og nå med vokal på de fleste sporene. En tysk autobahn-feeling strekker seg gjennom de motoriske rytmene.

Det legges på harmonisk surfgitar, skurrende klassiske rockeriff og kontant bass, og selv om undertegnede ikke er like glad i orgel som det Low Frequency er, ødelegger det ikke inntrykket om "Futuro" som et resultat av en annen side av Haugesund. Kanskje et mer på tross av enn på grunn av.

For i andre låt, "Texas Fox", skrus ambisjonsnivået opp, albumet tar en sofistikert vending, og utover låter bandet bedre og mer interessant enn tidligere. Undergrunnsmentaliteten er forbedret, finslipt og tatt litt videre utover de satte post-rock rammene de har likt å boltre seg i.

Low Frequencys musikk er blitt mer fokusert og melodiøs. Den framstår som rundere i kantene og mer tilgjengelig, uten at det betyr at gruppa har mistet sin snert. Low Frequencys tydelige signatur har hatt godt av en viss oppmykning.

Produsent Sir Duperman har fått balanse i maskineriet – de høres ut som et samspilt og rutinert band på linje med seg selv.

Det får meg til å tenke over hva The Low Frequency in Stereo representerer. Norge er et lite land med et lite marked, og der scenefolk må passe seg for slitasje.

Særlig filmskuespillere får høre at de spiller i for mange filmer i løpet av kort tid. Folk kan bli leie. Men hvor ellers skal de få sjansen til å bli gode? Low Frequency har skjønt greiene og utviklet en kul idé over tid på scenen i inn- og utland. Den eneste veien. Den har betalt seg.

For eksempel i form av låten "Starstruck". Pur pop med innlagt Frequency-weirdness, George Harrison-gitar og mild pikesang. Det nærmeste denne frikegjengen kommer en glad sommersang. "Futuro" byr også på skrudd jazzbråk (Geordie la Forge"), åpen opptempo rock ("Sparkle Drive"), og en drøy ni minutter lang avslutning av patentert Low Frequency-hypnose i "Solar System". Her er romdraktene på igjen.

"Futuro" er imponerende gjennomført fra et rockeband som ønsker seg flere lyttere, uten å høre med dem hva de vil ha. Voksent gjort.

The Low Frequency in Stereo holder slippkonsert på Høvleriet i Haugesund først- kommende lørdag.

Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen