Hele veien ned

Kjersti Kollbotn:

«Taxi!

CappelenDamm 2011

Del på Facebook

Flukten fra tilværelsen.

bok: Et menneske på randen av sammenbrudd. En tilværelse som er blitt uholdbar, hvor mental og fysisk flukt fra forpliktelsene blir det febrilske forsøket på løsning. Temaet i Kjersti Kollbotns nye roman «Taxi!» har mange fellestrekk med den sterke historien i «Eg er mamma. Eg skal vere god» (2009).

Igjen klarer Kollbotn å gi en røff og gripende skildring av et menneske som har mistet fotfestet. I «Taxi!» en middelaldrende familiemor som på nattevakt i drosjen gjør opp status over eget liv, speiler seg i verden og mennesker rundt seg, og bestemmer seg for å dra. Forlate alt, dra av gårde. Uten å gi beskjed til sine nærmeste.

Fortellingen tar form som en blygrå og sørgmodig litterær roadmovie. Underveis i flukten fra tilværelsen, som er strabasiøs nok rent logistikkmessig, tar vi del i hovedpersonens refleksjoner og betraktninger. I møter med folk og steder langs veien, hele veien ned til mot det mentale nullpunktet.

Sterk lesning, men for haltende i forløpet til at dette blir særlig mer – men heller ikke mindre – enn et dykk i en tristesse. Språket er ordknapt, nesten poetisk. Innimellom virker det tilgjort og blir tidvis utmattende. For oppstykket til at ordene tar virkelig tak. Bare trist, vil noen mene. Men det er da noe.

Anmeldt av Arnstein Olaisen