Heseblesende av Wiik

BOK: Operasanger, skuespiller og tekstforfatter Øystein Wiiks andre kriminalroman om Tom Hartmann og hans eks-kone, politietterforskeren Cathrine Price, åpner godt med flotte språklige skildringer. En mann som er på vinterbesøk i sitt sommerhus, tenker på at han heller burde tilbrakt sine dager under solen. Han ser ut på «Sørlandskystens frostskadde vinteransikt» der han ender sine dager og drukner i sjøen. Skildret på poetisk vis: «Han drev mot bunnen som et romskip ute av kurs».

Del på Facebook

Men så er det på en måte også slutt på Wiiks poetiske skildringer, selv om han skriver godt.

En konkurs Tom Hartmann reiser til Sør-Frankrike for å møte vennen, Eddie Jones og gå inn i forretninger med ham. Problemet er at Eddie har liket av en vakker kvinne i bilens bagasjerom når de møtes.

I «Slakteren» vikles Hartmann inn i et miljø av kunsthandlere med andre ting enn kunst på agendaen, og en sulten komodovaran. I Oslo blir en beryktet kunstkritiker drept og kroppen danderes som et kunstverk i et pleksiglass under en utstilling.

Men derfra og inn blir det for mange historier, fargerike personer og elementer. Historien blir for heseblesende, komplottene for mange og komplekse. Selv med sofistikerte litterære virkemidler og godt språk, faller teksten mellom flere stoler; for mange elementer, for mange ulike fortellinger og for mange tråder å holde fatt i. Derfor kunne Wiik begrenset ingrediensene og fått en enda bedre kriminalroman, og leseren fått tid til å trekke pusten.

En spennende, men uoversiktlig kriminalroman.