INVITERTE: Veronica Maggio holdt konsert på Høvleriet lørdag kveld.
Hoppe-pop fra Maggio
Veronica Maggio
Høvleriet
Tilskuere: 500
Mye har skjedd i Veronica Maggios liv siden hun var innom Rockfest i 2009 og heller beskjedent inntok en sidescene. "Måndagsbarn" samme år ga gjennombruddet.
Nå topper hun listene og hennes hit "Jag kommer" lyder fra takene - og i radiokanalene. Såpass at hun kan forlange at folk synger med, danser og roper. Slik konsertgjestene gjorde det i Høvleriet ved midnattstid lørdag kveld.
SE BILDESERIE FRA KONSERTEN HER
Et kompakt og energisk show kjørte Maggio da hun først kom i gang en time etter annonsert konsertstart. Da hadde publikum så smått begynt å rope på kveldens attraksjon.
"Satan i gatan" slapp løs først. Fra siste album og til å kjenne seg igjen i: "Jag glömmer aldri bort va du gjort".
Veronica Maggio er god til å tre inn i våre liv med tekstene sine. Brudd, forelskelse, fester og tabber man skulle unngått.
"Vi kommer alltid ha Paris" fulgte før "Välkommen inn", som kanskje er den av hennes låter vi hører oftest nå. Tøff og catchy introduksjon, men likevel frapperende enkelt sydd sammen. Om å ha fest, om å spille pappas gamle skiver fra 69 og å være til stede i livet sitt.
Veronica Maggio stiller med solid backing. Til tider ble hun noe overdøvet av slagverket, men stort sett beholdt hun ledertrøya på gjennom hele konserten.
Hun kom på scenen i en fjærjakke. Den måtte raskt av, for Veronica Maggio er jo en av de som danser seg gjennom sangene. Med et karakteristisk grep om håret.
"17 år" ventet mange på og Veronica Maggio sørget for at alle fikk. Så småningom.
Ikke så mye småprat med publikum, men hun var tett ved scenekanten og bød på seg selv hele tiden.
Høvleriet er et superintimt konsertlokale. Sånn sett får publikum nærkontakten de ønsker seg, men det skjer litt på bekostning av lyden.
"Stop", en litt roligere sak, var kanskje den som traff meg mest i hjertet, men de roligste låtene har det ofte dårligst live.
Oppsummering: Proff konsert, men litt knipen? Når det virkelig løsnet på de meste kjente mot slutten var det - ja, akkurat - slutt.
Anmeldt av Trine Styve Varlo
