Humor med turbofres

Haugesund Teater/Intimscenen: «Den stygge» av Marius von Mayenburg.

Regi: Birgitte Strid.

Med: Terje Skonseng Naudeer, John Sigurd Kristensen, Ida Marie Bakkerud, Espen Alknes

Scenografi: Nora Furuholmen

Musikk: Halvor Lillesund/Vegard Fossum

Lysdesign: Axel Sundbotten.

Haugesund Teater viser klør med dette stykke grovkornet teater signert den unge tyske dramatikeren Marius von Mayenburg. Det er ikke hver dag 73-åringer «har sex» for åpen scene i norske teatre.

Vi følger en stygg mann som etter en plastisk operasjon av det dype slaget blir så pen at både kvinner og menn vil ha ham. Da har han i årevis levd med at folk ser til siden for ansiktet hans og ikke rett på det. Uten å fatte at noe er galt.

De får nok av utfordringerdinger de fire skuespillerne som ivaretar til sammen åtte roller. Ikke minst når de skal skifte fra å være en person til en annen og samtidig forflytte seg til et annet sted mens publikum stirrer uavbrutt på dem. Og når de kommer i flyt går disse overgangene nesten friksjonsløst. Puh!

Terje Skonseng Naudeer spiller oppfinneren Lette- en mann så stygg at han ikke kan selge noen ting ifølge sjefen hans, spilt av John Sigurd Kristensen. Som forvandler seg til kirug i en herlig grotesk operasjonsscene. Men ta det med ro: Ubehagsopplevelsen skapes utelukkende av lyder, ikke en dråpe blod spilles selv om turbofresen brukes flittig.

Lette kommer ut av bandasjen som en Adonis og tar straks for seg av all verdens goder.

Lettes kollega Karlmann, nyansert ivaretatt av Espen Alknes, blir mannen som må overta oppfinneriet. Etter hvert innser også Karlmann at han trenger et Lette -ansikt for å klare seg i verden. Snart er det kø for Lette-ansikter hos kirurgen ...

Ida Marie Bakkerud er tydelig og stråler flott som Lettes kone Fanny. Hun gir oss også den rike 73 år gamle enken som holder kroppen ung med Botox og stadig nye oppstramninger. Med undertrykt sønn i bånd.

Et sted glipper regien litt og det er i Lettes lange monolog med seg selv i heisspeilet mot slutten. Da har vi på mange måter gitt oss over til dette lett spaltede universtet fylkt med lekne skuespillere, men her kunne Terje Skonseng Naudeer guidet oss tydeligere.

Scenografien er enkel og effektfull. Film og tegneseriestetikken slår an. Vel tilpasset den skarpe humoren, de burleske scenene et og annet som virkelig må tygges flere ganger på. Teater som vil noe, som vil under huden uten å ende opp i gravalvor krydret med skam.
Vi har lov til å flire salig her- og lov til å tenke. Samtidig.
Anmeldt av Trine Styve Varlo

Vi har lov til å flire salig her - og lov til å tenke. Samtidig.

Anmeldt av Trine Styve Varlo