Ikke mega

CD: Bak et over gjennomsnittet flott cover skjuler det seg dessverre ganske så ordinær rockmusikk på The Megaphonic Thrifts andre plate.

Del på Facebook

TMT er et moderne indierock-orkester med to medlemmer fra Haugesund – eller regionen som næringslivsforeningen ville sagt det – siden haugesunder Njål Clementsen og Linn Frøkedal fra Etne er sentrale i kvartetten. Bandet er basert i Bergen.

Og mens vi er inne på næringsliv og indierock; sjangeren er blitt en form og en næring. Noe for Haugalandskonferansen å se nærmere på? Vi har nok av lokale representanter som potensielle paneldeltakere – spørs om de tar delegatene med storm. Eller om de har så mye å si.

For det er først i låt nummer tre, «Fire Walk With Everyone», talentet som sitter i TMT viser seg. Gitarkaoset i de to åpningsnumrene er verken originale eller bra nok til å fange noen ting som helst. Men så løser det seg litt en periode. Musikken går fra å låte som juniorlaget til mer kjente indiesoldater – My Bloody Valentine er den mest opplagte referansen – men både Sonic Youth (måten å synge på) og Psychic TV ligger både foran og bak her – til musikk som beveger mer med flere undertoner.

Musikken er mer åpen og mer interessant også i «Broken Glass/Yellow Fingers», Frøkedal korer nydelig og sterkt, gitarene går fra reint øs til faktisk litt anstendig klimpring, og selv om hele albumet høres ut som én og samme melodi – en bra ting – føles det litt vanlig og kjedelig.

Jeg liker hvor de kommer fra, har et bankende hjerte for at TMT vil være en del av kulturen, men musikken interesserer meg ikke. The Megaphonic Thrift er et sånt band som er opptatt av lyd. Men det må kunne stilles et spørsmål om de egentlig vet hva bra lyd er for noe.

Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen