Inn i jentemørket

Ingrid Olava: «The Guest»

Universal



Den poetiske stemmen holder ikke helt til ambisjonene.

CD: Det begynner bra. «The Queen» har en intro som pirrer øret, og de indianske «krigs- ropene» får oss til å lytte. Dramatikken og bildene holder. «Passenger» ruller og går uten at den gir så mye, før vi igjen våkner til «Won’t be Silenced» og så får opp pulsen skikkelig til «Warrior Song».

Ingrid Olava har skrevet en suite, sanger som jeg tror bør høres etter hverandre. Det i seg selv er kanskje et vel ambisiøst prosjekt i vår flyktige tid?

Når tempoøkningene kommer, som i «The Guest» som begynner ganske lekent, framkaller det en viss lettelse hos lytteren. En får et håp om at denne gravalvorlige dronningen som får sin trone truet av sin elskede, kanskje skal få danse litt før hun dør ...

Noen hyller dette albumet som et velkomponert popalbum. Den skjønner jeg ikke. Men sistesporet «Poster Child» viser at Ingrid Olava er bedre på et tettere rytmebilde enn på jazzballadene.

CD-en «The Guest» har mye preg av ung kvinne, og vinner seg på en solid produksjon. Men hvor lenge vil sangene henge i hodet?



Anmeldt av Trine Styve Varlo