Intet nytt fra London
Egil Ulateig: «Den lange reisen hjem – kongefamilien i eksil 1940–1945» Vega Forlag 2011 175 sider
BOK: Norges kapittel i historien om 2. verdenskrig er relativt begivenhetsløst sammenlignet med dramatikken som utspilte seg mange andre steder.
Del på Facebook
Det betyr ikke at Norges krigshistorie er helt ubetydelig, men at den stort sett er interessant for folk her til lands. Derfor, og fordi det er forsket lite på Norges krigshistorie, har mytene og legendene fått utvikle seg. For eksempel om heltene. Og skurkene. Kongefamilien er definitivt regnet blant «de gode kreftene», og Egil Ulateig gir i sin reviderte fortelling «kongefamilien i eksil 1940-1945» ingen dramatiske opplysninger som bryter med det gylne bildet.
Først og fremst består den 175 sider tykke boka av repetisjon av den – for de impliserte – dramatiske flukten fra tyskerne 9. april fram mot reisen fra Norge 7. juni. Men ellers vitner beretningen om at de kongeliges innsats i fem år stort sett besto i å være viktige symboler på, og for, «gode nordmenn». De led av savn, «emigrantsyke» og kjedsomhet. Forutsigbart og lite oppsiktsvekkende.
Ulateig har lite nytt å komme med. Det meste er dessuten nylig repetert av Alf R. Jacobsen i «Kongens nei» (2011). Ulateigs bok hemmes også av forferdelig krøkkete setninger og hakkete kronologi. Han er ofte mer opptatt av politiske personligheter enn av de kongelige. Kanskje fordi det er så lite å fortelle fra den rojale sfæren? I alle fall er det lite og intet nytt fra denne fronten.
