Irving i kjent stil

John Irving
«Siste natt i Twisted River»
Oversatt av Halvor Kristiansen
Gyldendal 2010
700 sider

BOK: Du kjenner igjen en bok av John Irving når du leser en. Stil og innhold går igjen. Greit så lenge Irvings variasjoner over burleske temaer holder mål.

Den nyeste, «Siste natt i Twisted River», er solid – men ville blitt så mye bedre hvis Irving var like flink til å kutte som utbrodere.

Romanens midtdel er daukjøtt. Vi snakker om 200 hundre sider for mye.

Resten er skarpt, sårt og med- rivende. Fordypet i livsløpet til en far og sønn i New Hampshire, som på grunn av kombinasjonen elskov og forveksling mellom et menneske og en bjørn får livet snudd på hodet. Romanen strekker seg fra 50-tallet til i dag.

Også her er grunntonen en skakk familie som forårsaket av brå død har gitt hovedpersonene skjøre liv og sterke egenskaper.

Skjebnen har gjort dem årvåkne for tilværelsens forgjengelighet og livets mørke sider. Gjenkjennelig for flere enn vi skulle tro.

Sånt får Irving mye moro ut av. Sår komikk som forsterkes av en skokk bipersoner som spiller sentrale roller i hele forløpet. Du blir glad i folkene. Irvingsk så det holder. Trist og oppløftende på samme tid. Som vanlig får romanfigurene kjørt seg i dramatiske vendepunkter. Takling av savn og ulike former for sorgbearbeiding er en sentral del av romanen.

Det oppløftende ligger i at Irvings hardt prøvede figurer på et eller annet vis kommer seg gjennom selv de mørkeste avsnittene. Aldri umerket, men de viser at det er mulig å takle noen av livets tøffeste brottsjøer. Også det verste – å miste et barn.

«Siste natt i Twisted River» er engasjerende, tidvis spennende, alltid preget av en forteller som har ligget våken mang en natt og grublet på språklige virkemidler og hva som gjør en roman levende. Resultatet kan du trygt ta med til nattbordet.


Anmeldt av Arnstein Olaisen