Leseglede og kvalme

Jan Kjærstad:

«Normans område»

Roman

Aschehoug

371 sider

Del på Facebook

Solid komponert.

bok: Må innrømme at jeg ikke har lest Jan Kjærstads Wergeland-trilogi, eller noen av de siste bøkene hans. De store mursteinene virket ikke fristende å gå løs på. «Normans område» er med sine 370 sider voluminøs nok, men gir en god leseropplevelse.

For det er lesingens gleder og kvalme Kjærstad skriver om denne gang. John Richard Norman finner tidlig ut som barn at han elsker å lese. Han gjør det til sitt yrke når han blir forlagsredaktør. Suksessfull og ulastelig kledd i dress og hvit skjorte. En dag får han nok og drar i eksil til ei øy for å finne igjen seg selv. Norman har blitt matlei og spyr bokstavelig talt av norske samtidsromaner. Når han leser et nytt manus, blir han kvalm.

Den ironien utnytter Kjærstad godt. Språket hans er lytefritt, og som vanlig tar forfatteren oss med i nåtid, fortid, og til og med et stykke inn i framtiden. Deler av boken foregår i 2016. En viktig del av romanen handler om John Richards møte med den vakre, rike og hemmelighetsfulle svensken Ingrid Kyrklund. De to blir forelsket, og Norman seiler i medvind. Romanen er rikelig på maritime metaforer. Norman skiller mellom bøker som er sjokolade og seil, som er dypere litteratur.

Noe av det fineste med «Normans område» er alle henvisningene til bøker og forfattere. Alt fra «Gullivers reise» til Melvilles «Moby Dick» og Kolon-serien på Gyldendal, og ikke minst mild satire over norske bestselgerforfattere. Ingen tvil om at store deler av romanen er skrevet con amore, og at Kjærstad gir mye av seg selv. Partiene om hjerneforskning og dr. Lumholtz er mindre interessante og overbeviser ikke. Boken er solid komponert der Kjærstad langsomt letter på sløret hva han har å fortelle. Slutten er litt klisjéaktig, selv om de siste linjene byr på en ironisk snert.

Anmeldt av Truls Horvei