Livet, ikke noe mindre

Karl Ove Knausgård
«Min kamp 1»
Oktober 2009
435 sider

BOK: Vi kan bare spekulere i hva som er årsak og målsetting bak Karl Ove Knausgårds nye gigantiske litterære prosjekt.

Alt tyder på at «Min kamp» drives av mer enn sterk fortellertrang.

Mer et oppgjør med fortiden. Detaljert, personlig og nådeløst selvkritisk.

Sånn sett neppe annerledes enn andre forfatteres litterære grep. Forskjellen er bare at Knausgårds hovedperson er Knausgård selv.

Hans eget liv, det vil si de om lag første tretti årene, som til sammen vil utgjøre seks bind og fullføres før neste år er omme. Tilværelsen sett innenfra.

Hva som er fri dikting eller faktisk opplevd betyr lite. Det er ikke forfatterens angivelige selvbiografi som gjør dette så ufattelig spennende.

Men det at Knausgårds eget jeg blottstilles så nakent, sårbart og følelsesladet at han bedre enn flertallet av sine kolleger klarer å formidle opplevelsen av det å være menneske.

På godt og vondt. Mest det siste.

Relasjonen til faren utgjør tyngdepunktet i fortellingen. Frykten, fornedrelsen. Hvordan opphavets ord og handlinger har preget ham.

Samtidig er dette en foredlet oppvekstroman. Ingen dagbok. En skarp analyse av eget liv.

Framført i et språk som ikke bare får deg til å se fram til neste bok, men grue deg til at dette en gang tar slutt.

Anmeldt av Arnstein Olaisen