Med og uten maske

Billedhugger Hilde Mæhlum ser begeistret på sine fire ansikter som sirlig følger oss med blikket fra storsalens kortvegg. Og det er helt sant, nesen ser ut som den freidig peker ut i rommet, mens masken egentlig er hul innover.
Mæhlum, født i 1945, har allerede vist sin store og tunge skulptur ved maskeutstillingen i Risør. Etter Haugesund skal den videre til blant annet Skien og Trondheim.

Italienske støpere

– Å frakte store bronseskulpturer koster mye penger. Derfor er det fint å få til en som kan vises flere steder når en først gjør det. I dette tilfellet var vi også så heldige å få transportstøtte, sier kunstneren som er kommet for å montere.
Hun har lang fartstid som billedhugger, og holder til på verkstedene ved Frysja i Oslo. Men får støpt de store arbeidene sine i Italia.
– De italienske støperne jeg bruker ble så lykkelige da de endelig fikk inn en kvinnefigur som hadde kastet masken, sier Mæhlum og peker på kvinnen i «Maskebærere» midt i rommet. I flere år har hun lagt varianter over slike maskemennesker.
– Men se her, også mennene har ansikter inne i maskene sine, viser hun.

Åpne for tolkning

På en annen vegg henger et ansikt som har en type blader over øyne og munn. Hennes tanke var å få det til å virke innadvendt. Men en vietnamesisk flyktning som arbeidet på hennes norske støperi hadde sin tolkning av det: «Det var slik det var der i Vietnam. Det jeg flyktet fra. Vi fikk ikke se og ikke snakke.»
– Slike tilbakemeldinger sier noe om kunst som universelt språk, og som noe enhver legger sitt innhold i, sier Hilde Mæhlum.
– Jeg lager også en del portretter. De er nyttige for å skjerpe øyet. Nå holder jeg på å lage et portrett av datteren min, og nyter å ha en levende og nær modell.
Innsiden av hendene sine og morens hender har hun også laget avstøpninger av etter først å ha lagt modell i voks.
Hilde Mæhlum er opptatt av bronsens overflate. Hun jobber i ulike formater, beholder noen ganger støpekåpe eller støpehud, og viser også en del arbeider i spesialgips.

Smått og nært

– Disse kaller jeg «Blikkboks», sier hun muntert og viser til øyne plassert i en eske blant en samling munner, ører, og neser som også skal opp på veggen i storsalen.
– Dette er munnen til min venninne. Se så vakker den er. En mann som så disse små skulpturene her ønsket seg sin kones munn i en slik. Da kunne han ha den med på reise.
trine.styve.varlo@haugesunds-avis
Hilde Mæhlum

Hjernetriks: Hjernen «vet» at nesen kommer ut fra bakgrunnen, derfor ser vi den slik selv om masken egentlig er en negativ, viser Hilde Mæhlum. Foto: Trine Styve Varlo

Publisert fredag 14. januar 2005 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 14. januar 2005 kl. 00:00.