Meningen med livet

Festiviteten

Stand Up

Dagfinn Lyngbø «Evolusjon»
Publikum: 520


Sjelden høy stemning i Festiviteten.

STAND UP Dagfinn Lyngbøs «Evolusjon» er en forestilling som kanskje lever lenge i oss. Fordi den har alt – og handler egentlig om alt. Livet. Fortiden. Framtiden. Her og nå.

Den er til og med lærerik – «jøss, godt observert!» – og materialet er førsteklasses europeisk nivå. I fem kvarter. Jeg mener det.

HØR INTERVJU MED DAGFINN LYNGBØ PÅ RADIO 102

Latteren skyller innover publikum som en tsunami. Undertegnede har aldri vært vitne til en såpass høy og herlig stemning i Festiviteten som i går kveld. På en alminnelig onsdag.

Lyngbø pumpet ut historier, sideveier og overraskende, smarte punchlines med et voldsomt overblikk – publikum svarte med å le, plystre og applaudere.

Dagfinn Lyngbø er ingen vanlig norsk komiker. En tenkende mann. Det er utviklingslæren som er det sentrale her, de store spørsmålene – og de ofte uforståelige svarene vi sliter med å forklare videre. Hvis noen våger å spørre.

Lyngbø er en verbal juvel, rykningene i kroppen hans gjør stoffet til en kontinuerlig bevegelse, og han mesker seg i alt fra fødsel til manglende hårvekst. Ingen poeng skal røpes her.

Men som med utviklingen, så går «Evolusjon» framover. Tempoet er galopp. Timingen er skuddsikker. Detaljrikt, sjelden lettvint. Og Lyngbø vet hvor lang tid han bør gi publikum til å få le. Det er en nøyaktighet i forestillingen mange kan misunne ham.

Stand up handler ikke bare om å reise seg opp og ta mikrofonen. Stand up handler også om å våge å ta stilling og stille spørsmål. Her kommer herr Lyngbø inn i bildet – og føyer seg inn sammen med mange av sine fineste kolleger fra det store utland. Det er scenekunst – og det er godt håndverk.

Passende lys, noen fikse videoklipp på storskjerm, men mest en verbal og tenkende kanon fra Bergen. Med «Evolusjon» har Dagfinn Lyngbø fra egen skalp gjort det vi kommer fra, og mye av det vi er, til noe som faktisk er mulig til å le av. Og tenke over.

Gled dere til de resterende seks forestillingene, folkens.



Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen