Minneverdig musikal

Det første møte med den verdenskjente musikalen i Moster Amfi i fjor var magisk. Den sitrende og overveldende følelsen fikk jeg ikke så ofte i natt og i går kveld, men noe magi var det.

Historien til Victor Hugo om «De elendige» burde være kjent for mange. Gjennomgangsfiguren er Jean Valjean (Rein Alexander), som etter 19 års soning for en liten forbrytelse slipper ut av fengselet. Etter hvert blir han borgermester. Vi møter den fattige Fantine (Grethe Svensen), datteren Cosette som liten og voksen, og det grådige ekteparet Thernadier (Helge Jordal og Elin Hestflåt).
I første akt er Fantines død et av høydepunktene, nydelig sunget av Grethe Svensen. Kroscenen med Thernadier og en skokk bevegersvingende herrer og damer er kostelig. Men jeg oppfatter ikke alt hva Jordal og Hestflåt synger. Diksjonen er ikke god nok, og første akt skjemmes av det er vanskelig å få med hva enkelte karakterer synger, både i massescener og solosang. Lyden er også sjenerende diskant.

Derimot er Rein Alexander og Ståle Ytterli, som spiller politimester Javert, klare og tydelige hele veien. Jeg sa det i fjor og gjentar det gjerne; Rein Alexander imponerer. Han tar hele registeret av toner, en fryd å høre på. Ytterli har også god stemmeprakt. De to møter vi som motstandere hele veien gjennom den over tre timer lange musikalen.

I slutten av første akt kommer studenten Marius (Heine Totland) inn på arenaen. Han forelsker seg i Cosette (Margrethe Lund Skorpen), og er en av de som overlever studentopprøret i Paris. Heine Totland leverer gode sangprestasjoner. Det samme gjør Sigurd Sele som studentlederen Enjolras. Rørende er også rollefiguren Eponine, flott sunget av Britt Synnøve Johansen.

Andre akt foregår store deler på barrikadene. Smell og skudd og røyk. Død og elendighet. Regissør Birgit Amalie Nilssen har fått sving på disse scenene. Må nevne også en herlig frysscene i førte akt, nytt av året.

Om lyden ikke er perfekt hele veien, er orkesteret i år tettere og bedre. Dirigent Eivind Gullberg Jensen må ta sin del av æren for det. Scenografien har også fått et løft, kostymene er underbare og lyssettingen upåklagelig.

«Les Misérables» er en forestilling der musikalske tema gjentas, med mange minneverdige sangnumre. Litt langdryg er musikalen. Men kanskje ikke for dem møter horer, studenter, fabrikkarbeidere og soldater i Paris på 1800-tallet for første gang i amfiet. En grei femmer på terningen.

Anmeldt av Truls Horvei