Mørkets slitere

Ingvar Ambjørnsen:
«Opp Oridongo»
272 sider
CappelenDamm 2009

Bok: Ikke noe å si på Ingvar Ambjørnsens søken mot og innsikt i menigmanns mentale mørkerom. Middelaldrende menn spesielt.

Elling er én variant. I de siste romanene har vi møtt ulike støpninger av samme herjede form i «Innocentia Park» og «En lang natt på jorden».

Nå trer en ny rufsete sjel inn på Ambjørnsens scene. «Opp Oridongo» trekker oss inn i Ulf Vågsviks hode. Rundt femti år, Oslo-kar, nå bosatt i et lite øysamfunn nordpå. Et nytt liv, ny kjæreste, ullen fortid, med mer enn antydninger om at han har tatt steget ut av en psykisk slagmark. Med alt dette medfører av dunkelt etterslep i det nye livets kjølvann.


Det er her, i uttegningen av sinnets irrganger og balanse mellom de personlig lukkede rom og den tilsynelatende åpne arena det sosiale samfunn representerer, at Ambjørnsen skiller seg ut som en kompromissløs forfatter med innsikt. Med ufravikelig ønske om å trenge inn i det ubehagelige.

Han skriver om våre mørke sider som om de var allemannseie. Og det er ingen grunn til å tro at outsiderfølelsen preger de få. Snarere, hvem er ikke der?

Romanen er dyster, men omhandler mer enn håpløshet og tragedie. For eksempel sårbarhet og styrke. En språklig og stilistisk fulltreffer. Humor? Beksvart.

Anmeldt av Arnstein Olaisen