Glimrende Shins

CD

The Shins:

"Wincing The Night Away"

Sub Pop

Må innrømme at jeg har vært spent på The Shins nyeste utgivelse. Fire år har gått siden den suverene "Chutes Too Narrow". Jeg har sett at det har trillet noen firere på terningen for "Wincing the Night Away". En får la være å bry seg hva andre kritikere mener. Jeg er ikke i tvil; dette er et solid og vakkert album. Vel så bra som de to første.

Vokalist og gitarist James Mercer og hans band har en meloditeft som er sjelden. De lager popmusikk med lang varighet. Mens "Chutes Too Narrow" åpnet med den umiddelbare og fengende "Kissing the Lipless", heter åpningslåten på dette albumet "Sleeping Lessons". Søvnig minimalisme som eksploderer i mer rockete rytmer. Like etter kommer "Australia", et mulig høydepunkt sammen med den snodige – og nydelige "Red Rabbits". Fengende låter begge. Mercer har denne herlige 60-tallsfeelingen i låtene og vokalen sin. Sper på med litt banjo, kjapp gitarsolo. Vakkert.

The Shins har høy retrofaktor. Noen ganger kjennes pulsen fra Brian Wilson veldig tydelig, uten at det betyr noe verdens ting. Sjekk hvordan James Mercer synger på "Phantom Limb"; mye Wilson-brødrene der.

The Shins er litt sol, litt psykadelika og småpussige tekster. Bandet har heller aldri vært redd for å eksperimentere når det trengs. "Pam Berry" er bare en skurrende gitar og vokal på nær ett minutt. "Sealegs" har en markant rytme som forteller tydelig at vi befinner oss på 2000-tallet. Her brukes strykere på en nennsom måte pluss behagelige drypp av synth.

Ikke et av de elleve sporene på albumet er svake. Flotte melodier og vokalharmonier, rare innfall. Musikalsk krydder som gjør "Wincing The Night Away" til et tidløst og et av årets vakreste popalbum. Drøyt å si så tidlig i 2007, men la gå. Dessuten; det vokser for hver ny runde i spilleren.

Anmeldt av Truls Horvei

Publisert tirsdag 06. februar 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 06. februar 2007 kl. 09:04.