Dette bildet ble tatt høsten før fem år siden. Vi ser rådgivende styringsgruppe for Avaldsnes på befaring for å avgjøre videre skjebne til utgravingen av Kongshaugen. Fra venstre Harald Jacobsen, direktør for Arkeologisk museum, Arne Johan Nærheim, Dagfinn Skre, professor UIO og nå prosjektleder for utgravingen, Marit Synnøve Vea, Frans Arne Stylegar, fylkeskonservator i Vest-Agder. Arkeolog Olle Hemdorff til høyre.
Nå blir det graving etter Harald Hårfagre
– Så vidt jeg kan tolke svaret og vilkårene fra Riksantikvaren, kan vi starte med utgravinger i mai neste år, sier professor Dagfinn Skre.
Kongsgårdsprosjektet
- Kongsgårdsprosjektet på Avaldsnes har som mål å finne sporene etter Harald Hårfagres kongsgård.
- Stolpehull fra vikingtiden ble funnet på parkeringsplassen sommeren 2006.
- l I november 2006 viste daterte funn fra slutten av 800-tallet at kongsgården til Harald Hårfagre var funnet.
- Professor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo leder prosjektet.
- Prosjektet hadde i 2009 en prislapp på 30 millioner kroner.
- Fra sommeren 2011 gjenstår seks års arbeid; to år utgraving og fire år med analyser, etterarbeid og publiseringer.
KARMØY: Sommeren 2006 ble det gjort funn på Avaldsnes som kunne spores tilbake til vikingtiden.
I november 2006 viste daterte funn fra slutten av 800-tallet at kongsgården til Harald Hårfagre var funnet.
Men det har tatt flere år før uten at klarsignalet om graving etter kongsgården har kommet.
Senest i fjor høst sa Riksantikvaren at det ikke ble aktuelt å starte med arkeologiske inngrep før geofysiske undersøkelser var gjennomført.
Riksantikvaren sa tja
Det siste året er undersøkelser gjort, området for planlagt utgraving er gjort mindre og ny søknad er sendt til Riksantikvaren.
I dag kom svaret.
– Svaret var som vi håpet på. Så vidt jeg kan tolke Riksantikvarens svar, blir det nå utgravinger fra mai av neste år. Det er en del vilkår Riksantikvaren peker på, men det ser ikke ut til at det er snakk om vilkår som kan sette stopper for planene våre, sier prosjektleder Dagfinn Skree, professor i Universitetet i Oslo.
Dette er vilkårene
Riksantikvaren har satt opp tre vilkår som prosjektledelsen må ta stilling til og få på plass før arbeidet kan starte.
– Det er spesielt at prosjektet ledes av et universitet på Østlandet, altså i et annet museumsområde enn arbeidet skal foregå. Arkeologisk Museum i Stavanger har vært skeptisk til dette. Derfor har vi satt som vilkår at det samarbeides godt med Arkeologisk Museum i Stavanger, som vil få oppgaven med å ta vare på funnene og formidle disse i ettertid, forklarer riksantikvar Jørn Holme.
I tillegg krever Riksantikvaren at prosjektet er fullt finansiert før man startet arbeidet.
– Det siste vilkåret vi stiller er at det utarbeides et system for miljøovervåking for å se hvordan kulturlagene har det etter utgraving. Vårt dilemma er om vi har gode nok metoder i dag, eller om vi bør vente til metodene er bedre. Nå har vi strukket oss langt i et svært viktig område, og derfor må man være ekstra påpasselige, påpeker riksantikvaren.
– Gled dere
Prosjektleder Dagfinn Skre ser ikke at vilkårene som settes av Riksantikvaren blir noen snublesteiner.
– Vi må selvsagt sette oss ned og se på svaret sammen med Rogaland fylkeskommune, Arkeologisk Museum i Stavanger og Karmøy kommune. Men jeg tror vi kan si at det bare er å glede seg til utgraving fra sommeren av, sier en fornøyd Skre.
Riksantikvaren deler Skres begeistring.
– Dette er et av de viktigste prosjektene vi har hatt i landet. Samtidig tror og håper jeg det blir en viktig begivenhet for folk på Karmøy og i Haugesund. To år med gravinger er unik mulighet for befolkningen til å følge med og oppleve et omfattende utgravingsprosjekt, mener Holme.
