Rammeløst

Modest Mussorgskij:

«Bilder fra en utstilling»

Robert Schumann:

«Kinderszenen»

Leif Ove Andsnes, piano

EMI

I verdensklasse.

CD: Noe har skjedd. Leif Ove Andsnes' spillestil har i flere år vært forsiktig og i overkant nedtonet.

Strøkent, elegant og flott, for eksempel pianokonsertene til Edvard Grieg og Robert Schumann. Men erkeromantikerne har ikke fått det nødvendige siste spensthoppet over i feltet som gjør musikken ekstra interessant.

Nå har pianoet fått en annen lyd. For alvor merkbart i november i fjor, da Andsnes viste seg fra en helt annen side i Stavanger Konserthus.

Der spilte han forbi de innadvendte undertonene og ga Sergej Rachmaninoffs 3. pianokonsert en framoverlent tolkning som etterlot sjangerens vanskeligste konsert i en utagerende melodisamling som lå og heiv etter pusten etter Karmøy-pianistens behandling.

Andsnes' nye CD består også av et russisk ikon som inviterer til alt annet enn forutsigbart håndlag. Modest Mussorgskijs «Bilder fra en utstilling» er et av piano- litteraturens mest kjente og særegne opus.

Verket er kjernen i Andsnes pågående samarbeid med billedkunstneren Robin Rhode, som viser bilder i videoinstallasjon på storskjerm mens pianisten slår seg gjennom komponistens musikalske tolkninger av klassiske bilder.

Mange elementer i sving på en gang. Derfor fungerer CD-en med kun Andsnes' innsats utmerket alene.

Særlig fordi han viderefører den frigjorte stilen. Slipper seg mer løs enn før, leker mer, har teknikken så stødig plassert i bunn at han kan boltre seg uhemmet i de tonale variasjonene.

Spennet er enormt, fra det dunkle og mollpregede i «Gnomus» og «Det gamle slottet», til det oppstemte og feiende i satser som «Den store porten i Kiev» .

Andsnes har en fot i begge ytterkantene, behersker begge og alt imellom. Beveger seg i dette spennings-feltet med trygghet og åpenbar glede.

Det samme gjelder i Robert Schumanns «Kinderszenen». Den tyske romantikerens melankolske samling stemningsbilder fra en svunnen barndom.

Også her er Andsnes på hjemmebane. Han har aldri virket friere. Har du aldri hørt Andsnes før, er det på høy tid.

For han er ikke bare i verdensklasse. I den nye CD-en gjør pianisten det klart at han sikter mot hylleplassen hvor det ennå er plasser ledige etter størrelsen som Artur Rubinstein og Svjatoslav Richter. Altså den øverste.



Anmeldt av Arnstein Olaisen

Publisert fredag 23. oktober 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 27. januar 2010 kl. 13:46.