Fabulerende livsløp

DANSETEATER: Kenneth Sivertsens musikk til balletten «Brytningstid» er såpass anvendelig at den kan brukes til annet enn det den var tiltenkt: En kristningsballett. Om forholdet mellom de gamle norrøne gudene og den nye kristendommen.

Hilde Hoff Andersen og Nina Meldahl Olsen har blitt grepet av musikken og laget sin historie som en danseteaterforestilling. Dristig gjort og et flott initiativ.

Koffert som symbol

I utgaven som hadde premiere i Bømlo kulturhus i går kveld, blir vi tatt med livsløpet til en mann.

Det skjer gjennom dans og musikk der ikke et ord blir uttalt på scenen. Det krever at historien har en klar retning og en idé. Koreograf og regissør har bruk kofferten som et symbol og grep i forestillingen.

Den representerer bagasjen vi har med oss i livet. Fra muligheter, våre evner og lyster og hele registeret av følelser.

Ragnarockstemning

I Bømlo Musikallaug sin «Brytningstid» kjøres løp med kofferter i alle varianter helt ut. Hele ensemblet med koffert i hånden og grasiøse bevegelser åpner og lukker forestillingen.

Kanskje blir det vel mye kofferter. Men ok, jeg godtar den som en konkret gjenstand som blir løftet, sparket, kastet mellom danserne. Kort sagt: Koffertene får gjennomgå slik vi blir rundjult av selve livet.

Forestillingen er laget etter Sivertsen, Nils Petter Molvær og Paolo Vinaccias musikk.

Den er jazzaktig, funky, eksperimentell, med vare partier med klassisk gitar og ragnarockstemning. Dansen blir dermed like variert. De 16 danserne med Øystein Kausrud som gutten/mannen er en nytelse å se på.

Vi blir tatt med på bar der glass kastes, i en djevelsk scenen med horer, klovner og rødkledde smådjevler, og Finn Daynes som en slags galskapens eller anarkistisk sirkusdirektør.

Herlig kaotisk. Litt for mye klovnerier blir det, jeg liker djevlene bedre, og maskene er ufyselig ekle.

Smak av humor

Så fins det nydelige, sensuelle scener som handler om nærhet og kjærlighet. Og tilsvarende beklemmende følelse når Hun flytter inn til Han og tar med seg sofaen og andre rekvisita.

Det smaker av humor, for det er mye lattervekkende i denne forestillingen. Små pussigheter, scener jeg skulle likte å se flere ganger.

For eksempel kvinnen (Margrete Lund Skorpen) som langsomt beveger seg over scenen som en pasient med stativ når sirkuset herjer. Som hentet fra en surrealistisk film. Ikke lett å skjønne hva det «betyr», før vi dras videre inn i et annet toneleie.

Visuelt vakker er også en himmelsengescene med engler og dansende jenter med kastemerke i fjeset. Rene Bollywood-stemning og religiøst kakofoni.

En opplevelse du bør få med

Lysdesignen til Joakim Foldøy, kostymene til Janne Robberstad, Mike McGurks scenografi og et energisk ensemble gjør at «Brytningstid» blir en spesiell og pirrende opplevelse.

Dans skal ikke alltid forstås, kunstformen appellerer mer til synet og følelsene.

Denne forestillingen går ikke helt opp, og bør heller ikke gjøre det. Mye å gruble på etter 50 minutter i salen. Som går unna som en vind.

Ingen tvil om at Hilde Hoff Andersen drar veksler på sine erfaringer med «Les Misérables» og «Chess» i amfiet. Der også flere av danserne har gjort jobben.

Forestilling også i kveld og lørdag. En annerledes opplevelse du bør få med deg.

Anmeldt av Truls Horvei

Publisert fredag 28. mars 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 28. mars 2008 kl. 10:21.